Det er en seiglivet myte at gode idrettsutøvere og gode lag har mer flaks enn dårlige. En annen myte er at flaks og uflaks jevner seg ut over en sesong. Men slik er det nok ikke.

Overskriften er hentet fra Bergens Tidende 28. oktober i 2018, i det fjorårets fotballsesong gjekk inn i siste fase. Ifølge avisa tilhører ordene Brann-trener Lars Arne Nilsen. Noen dager tidligere (25.10) presenterte VG «Uflaks»tabellen, som viste hvilke lag i Eliteserien som hadde hatt flest stangtreff så langt i sesongen. Runder vi årsskiftet, finner vi oppslag som «Solskjær-flaksen lever videre» i Aftenposten 03.02.

Tilfeldigheter, flaks, uhell og marginer er utvilsomt en viktig del av idretten (og livet). Men hva er det, og hvordan forstår vi det?

Selv om det er skrevet mye om temaet viser det seg at flaks og uflaks er vanskelig begrep for trenere, utøvere, ledere, journalister og kommentatorer. Ja, for oss alle, også forskere. Det finnes en god del forskning rundt flaks og tilfeldigheter (og sannsynligheter), uten at jeg skal gjøre dette blogginnlegget til en forskningsgjennomgang. Men pirke i noen myter, gjør jeg gjerne.

Ikke sjelden hører vi at flaks er noe utøvere har gjort seg fortjent til, at gode lag har mer flaks enn svake lag, eller at flaks er noe som jevner seg ut over sesongen. Er dette bare forestillinger, eller er det faktisk noe i det?

Mens vinteridrettene nå gjør unna mesterskapene sine, og fotballfolket er i gang med forberedelsene, kan det kanskje passe å se litt på det det er vanskelig å forberede. Flaksen.

Før vi ser nærmere på om flaksforklaringene i idretten er myter eller fakta, tror jeg det er lurt å bli enige om følgende: flaks og ferdighet er ikke det samme. Per definisjon. Hvis det ikke var slik, kunne vi slutte å snakke om flaks. Da er alt ferdigheter, og den beste vinner alltid. Selv intuisjon er ferdighet, fordi den kommer fra erfaring. Alternativt er alt bare flaks, og trening er bare tull.

Slik er det slvfølgelig ikke. Ferdigheter kan man trene på, flaks/uflaks er utenfor det man kan påvirke og kontrollere. En utøver eller et lag kan ikke påvirke om det har flaks eller uflaks, men de kan øve på hvordan de takler det. Hvis man øver på hvordan man skal reagere på flaks og uflaks, så er det en ferdighet, men flaks/uflaks er per definisjon utenfor det man kan påvirke. Det som er ferdighet er ikke flaks, og det som er flaks er ikke ferdighet.

Det er vanskelig å trene på dommeravgjørelser, på hvordan man blir taklet av motstanderen, på vinden som snur og sender kraftige kast akkurat i et heldig/uheldig øyeblikk for hopperen, eller snøbygen for langrennsløperen i tet, på sykdom og skader, på myntkastet til dommeren, trekningen i cupbollen, at motstanderen bommer på åpent mål, osv. Her står alle utøvere og lag, gode og dårlige, helt likt. At gode utøvere eller gode lag har mer flaks enn dårlig er derfor en myte. Hvis gode lag har mer flaks enn dårlige, så er det ikke fordi de har bedre ferdigheter. De har bare, ja, mer flaks.

Men kan det likevel være slik at flaks og uflaks jevner seg ut gjennom en sesong? Her er det viktig å skille mellom cupspill og seriespill. Cupspill er utslagskonkurranser eller enkeltkonkurranser. Her kan flaks og uflaks i en enkelt konkurranse avgjøre hvem som vinner eller går videre. Det er ikke alltid den med best ferdigheter. I enkeltkonkurranser kan det ukontrollerbare få stor betydning, særlig når konkurrentene har nesten like gode ferdigheter.

I seriespill er det større sjanse for at de utøverne som har best ferdigheter vinner over tid.  Uflaks i en kamp eller konkurranse er ikke avgjørende. En suveren World Cup-vinner i alpint eller hopp kan være uheldig og tape verdensmesterskapet. En seriemester i fotball kan være uheldig og bli utslått i en kvartfinale. Men sesongen igjennom er de best. Derfor er seriespill den beste måten å måle ferdigheter på. Flaksen er ikke like avgjørende som i cupspill.

Flaks og uflaks jevner seg neppe ut i cupspill. Men kan det være annerledes i seriespill? Jevner det seg ut gjennom en sesong? Neppe, selv om det skulle stemme at flaks jevner seg ut over tid, eller flere runder.  Spørsmålet er hvor lang tid? Eller hvor mange runder?

Hvis påstanden om at det jevner seg ut over en sesong er riktig må flaks og uflaks jevne seg ut i hver konkurranse og hver kamp. At det er slik er neppe verken skihoppere, fotballspillere eller publikum enige i. Men hvorfor hver kamp og konkurranse? Jo, for hvordan kan man ellers vite at det jevner seg ut over 10 og ikke 13 konkurranser? En sesong kan ha ulik lengde. Hvis seriespillet i fotball utvides fra 14 til 18 klubber, utvides antallet kamper fra 26 til 34 kamper. Hvis flaks og uflaks jevnes ut over 26 kamper, hvordan kan det ha seg at det også jevnes ut over 34 kamper? Hvem kan svare på hvor lang sesongen må være for at flaksen jevnes ut? At flaks og uflaks jevner seg ut over en sesong er nok en myte. Hvis det skjer, er det nok bare flaks!

Er flaks fortjent eller ufortjent? Ingen av delene, vil jeg si. Som sagt ovenfor, det fordeles tilfeldig, med mindre man tror at det styres   metafysisk . Og overtro er jo ikke ukjent i idretten. At flaks og marginer kan kjennes fortjent, og uflaks ufortjent, er en annen sak. Men det er altså subjektivt. Noen mener at et lag eller en utøver med best ferdigheter også bør ha mest flaks, andre at flaks bør fordele seg jevnt. Hva er mest rettferdig? Når alt kommer til alt er det kanskje bra at tilfeldighetene er som været (vi vet nok mer om værsystemer enn om flaks, men de har det tilfelles at de er utenfor vår kontroll). Været er ikke alltid bra, men det er ikke sikkert det hadde vært bedre om vi skulle styre det selv.

Mens ferdighetene ikke påvirker flaks eller utur, er det mye som tyder på at flaks påvirker ferdighetene. Ikke slik å forstå at ferdighetene isolert sett blir bedre, men utøvere og lag som opplever å lykkes utnytter ferdighetene de har bedre enn de som har uflaks. Det er dette som forklarer det utøverne kaller flyt. Med flaks så får man ut sitt beste, og de som har uflaks blir lett å slå. Fordi uflaks ofte kan skape frykt for å tape og tap av selvtillit. Det mentale vil dermed lett påvirke det fysiologiske. Dermed greier ikke utøveren bruke ferdighetene sine til fulle. De får ikke ut sitt beste, som utøverne ofte sier. Dette er kanskje lettest å se i idretter som skihopp, skiskyting og alpint. Men også lagidretter er vanskelig, fordi det er lagets psykologi det er snakk om. Men både lag og enkeltutøvere kan snu det med flaks. Det er fristende å si at ingen ting kurerer uflaks som flaks, men det beste er nok likevel å satse på trening av ferdighetene.

En viktig del av problemet er at det ofte er vanskelig å skille mellom flaks og ferdigheter. Forskjellige begeper, javel, men hva er hva i virkeligheten? Var stolpeskuddet manglende ferdighet eller uflaks? Hvorfor skåret vi ikke når vi hadde flest sjanser? Hopper jeg teknisk dårlig, eller er det forholdene? Uflaks kan bidra til grubling, usikkerhet og tapt selvtillit hos de som har uflaks. Vinnerne derimot, bekymrer seg mindre. De tar ut sitt beste, og gjør det godt igjen. De flyter på medgangsbølgen. Enn så lenge.

Selv om ferdigheter er viktigere enn flaks i det lange løp, er nok flaks og marginer med på å avgjøre idrettskonkurranser (og andre ting i livet). Ingen kan vite hvor mye uflaks man vil møte, men å takle uflaks er også en ferdighet. Blant utøvere som ellers ligger nær hverandre i prestasjonsnivå, har den som lar seg påvirke minst av uflaks en fordel. Det er ofte de som blir vinnere.

Mange idrettsfilosofer har interessert seg for temaet flaks og fortjeneste i idretten. For den som ønsker å filosofere mer og dypere enn det jeg har gjort her, anbefales for eksempel Frans de Wachter, Gunnar Breivik og Sigmund Loland.

*************************************

Professor Hallgeir Gammelsæter:

I fell in love with sport in the late 1960s, before sport was broadly broadcast. 50 years later, the hunger for watching sport has turned into a need for rationing it. Today, the access to publicized sport is limitless, but sport is also highly politicized and globalized. Sometimes that which is not showed is more intriguing than that which is recorded by the cameras.