I dag er det nær to uker til hjemmelaget møter RBK i «mesterfinalen» på Ullevål stadion. Teamet på toppen er som alltid levende opptatt av alt som skjer og (kanskje spesielt) ikke skjer på Aker stadion.
Det faktum at vår store helt, Ole Gunnar, gjør ny karriere i utlandet, nærmere bestemt Manchester UK, tar vi med full ro. Vi føler oss nemlig trygge på at erstatteren Erling Moe er fullt kapabel til å lede hjemmelaget i en viktig sesong. Vi har nemlig observert Erling i denne rollen tidligere. Spesielt bet vi oss merke i hans utmerkede resultater i MFKs europeiske jubelsesong der storhetene Ajax, Celtic og Fenerbache fikk så hatten passet.
Som vanlig er ikke stallen komplett helt ennå. Riktignok har MFK ryddet godt i stallen ganske tidlig i år. Sarr, Ssewankambo, Wadji, Haaland, Cibicki, Karlsson, Gussiås, Strand, Brustad, Svendsen, de Moras Jr, Nattestad, Gregersen, Chima Chukwu og Hagbø er alle nå historie, enten via utlån, salg eller utløpte kontrakter.
Samtidig har Knudzon, Roseth, Eiane, Sjølstad, Ulland Andersen, Bjørnbakk, Haraldseid og Bolly entret scenen.
Den observante leser vil kanskje stusse noe på at differansen mellom utgående og inngående spillerlager er (8-15 = -7) negativ, men ifølge uttalelser til media synes dette å være en villet strategi.
Villet strategi eller ei. Dagens tropp inneholder faktisk per dato kun to spisser; Leke James og Thomas Amang. Om en planlegger å fortsette i 4-3-3 er det selvsagt mulig å kun ha to spissalternativ, men vi vil på det sterkeste anbefale også ha mulighet til 4-4-2 spill innimellom. Da bør en minst ha dobbel dekning, altså fire spisser i stallen. Våre enkle regnestykker innebærer dermed en restans på minst to spisser.
I mangel av bedre ting å bedrive tida med i disse Ski-VM-tider, må vi nok innrømme at vi har brukt litt tid på spekulasjoner. Spekulasjoner om hvem disse ‘minst-to-nye-spillerne’ kan tenkes å være.
Er det ikke snart på tide at Mame Biram Dioufs barn får lært romsdaling? Slikt er som kjent vanskelig å få til i Stoke on Trent i England.
For ikke å snakke om Bjørn Bergmann Sigurdarsson som visstnok fortsatt tilbringer alt for mye tid i Rostov, Russland. Det kan jo ikke være noe blivende sted Bjørn? En retur til vakre Molde må jo friste.
Som antydet innledningsvis møtes MFK og RBK tidlig i kamp om et trofé i år. Allerede 17. mars reiser våre lokale helter til Oslo for å utveksle kvalitet med våre trønderske rivaler. I sakens anledning finner vi det opportunt å minne Erling Moe på at RBK faktisk har forandret spillestil. Vi observerte tilfeldigvis (tja, tilfeldig og tilfeldig) RBKs treningskamp mot Sundsvall forleden. Det var umulig å ikke observere forskjellen fra fjorårs-sesongen.
RBK har kopiert Klopp og L’pool, og til og med Pål André Helland jobbet iherdig defensivt – langt inne på svenskenes banehalvdel. Vi må nok innrømme at vi var litt skeptiske til (les: fornøyde med) RBKs valg av Horneland som ny trener, men en trener som makter å få Helland til svette så grundig fortjener kanskje respekt?
Uansett blir mesterfinalen fort viktig i år. Hjemmelagets prestasjoner om bare to uker vil si mye om styrkeforholdet mellom de to klubbene og ikke minst om sjansene for å gjenta en prestasjon som illustrert på bildet øverst.
Heia Molde!
–> Mads Langnes, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Jenny Klinge skriver fast i Panorama.