ØS-dekan Kari Bachmann ved HiMolde talte om dannelse til studentene på dagens bacheloravslutning på Molde campus, og oppfordret dem til å tenke selv i sin videre karriere.

Men det var Logistikk-dekan Svein Bråthen som var først ute med gode råd på veien, da han ba studentene om å ikke la frykten for å gjøre feil stå i veien for å gripe muligheter her i verden. Han skilte i den sammenheng mellom aktive og passive feil, der den siste har karakter av unnlatelsessynd.

Rektor Steinar Kristoffersen var nestemann ut, og slo fast at kandidatene har fått en utdanning med lang holdbarhet, før han ønsket dem lykke til.

Dekan Kari Bachmann på Avdeling ØS holdt tale til kandidatene, og vi gjengir her et utdrag av hva hun hadde å si om utdannelse og dannelse:

«Noen av dere skal studere videre, mens mange av dere skal kanskje starte i en ny jobb. Det kan være en stor overgang og dere lurer kanskje på om kunnskapen dere har tilegnet dere vil være et godt grunnlag. Det er ikke alltid lett å se nytten her og nå av det en har lært. Vi har vel alle hørt folk si at «dette får jeg aldri bruk for». Men – så langt har jeg aldri møtt noen som kan for mye!

Mest sannsynlig vil dere i løpet av arbeidslivet oppleve at det fortsatt er mye å lære. Slik er det vel for alle. Men gjennom utdannelsen har dere tilegnet dere et godt grunnlag for å søke mer viten.

I et slikt perspektiv er dannelse en prosess, og står i en motsetning til noe statisk som dere har. For eksempel et avgrenset sett av kunnskap og ferdigheter. Jeg syns det kan være verdt å gå tilbake til antikken, hvor vi finner en god beskrivelse av dette hos Platon. Han fremhever kunnskapens dannelsesprosess. Denne skiller han fra et sofistisk syn på kunnskap som et produkt som kan selges videre til nestemann, som kan repeteres og pugges, og så anvendes på et tilfeldig problem. Platon mener at dette handler om to måter å leve på – den sofistiske eller den filosofiske. Den sofistiske vektlegger å lære en ferdig uttenkt teknikk, en ferdighet. Den filosofiske setter derimot det å lære å tenke selv, å være kritiske og reflekterte, som viktigere.

Dette minner oss om hva som er hensikten med en akademisk grad. Det handler selvsagt om å opparbeide seg fag- og dybdekunnskap. Dere har blitt fagspesialister på deres felt, og som er med på å gjøre dere attraktive på arbeidsmarkedet. Men akademisk dannelse handler også om å ha kunnskap som kan anvendes bredt – det handler om å bruke vitenskapelig tenkning og om å søke sannhet. Dere har lært å tenke selv – bruk det!»

Da studieleder Knut Peder Heen talte til studentene som har utdannet seg i regnskap og revisjon, samt økonomi og administrasjon, så sa han at han kom til å savne dem. Han  grep videre fatt i dekan Bråthens ord tidligere i seremonien, og sa han stanset talen sin her for å unngå å gjøre flere aktive feil.

– Om vi tar kvadratroten av feilene mine her, så finner vi vel et optimimum av aktive feil, sa Heen til latter fra salen.

Victoria Ness, ferdig med juss og administrasjon, holdt tale til studentene, og sa at det både hadde vært fine og tunge dager i løpet av studietiden.

– Litt som været i Molde, oppsummerte hun.

Det var 100 påmeldte studenter til avslutningen, noe som er ny rekord, og for første gang var også studentenes familier invitert, noe mange tydelig satte pris på.