Sjøkrigsskolens kadetter fikk nylig toppkarakterer på eksamen i matematikk ved HiMolde, men tross omvedt undervisning strøk studenter i Molde og Kristiansund strøk i samme omfang som tidligere år.

Førsteamanuensis Per-Kristian Rekdal og høgskolelektor Bård-Inge Pettersen la i fjor ned et betydelig arbeid i å legge om høgskolens matematikkundervisning fra å være forelesningsbasert til å fokusere på løsning av obligatoriske matteoppgaver i studentenes arbeidstid på campus. Et sentralt element i omvendt undervisning er at studentene ser korte videoforelesninger for å forberede seg før de løser matteoppgaver i grupper.

Eksamensresultatet etter debutsemesteret viser seg å være omtrent som tidligere, med unntak av 16 kadetter som utdanner seg til logistikkoffiserer (tidligere ofte kalt intendant) ved Sjøkrigsskolen i Bergen. Kommandørkaptein Remi Jakobsen ved Forsvarets høgskole opplyser at over 80 prosent av studentene på den militære logistikkutdanningen fikk toppkarakten A i MAT100 på eksamenen før jul.

Kadettene fulgte nøyaktig det samme opplegget som studentene i Molde og Kristiansund.

– Matematikkurset fra HiMolde har vært særdeles bra – langt over vår forventning, sier Jakobsen.

Inntakssnittet for de nevnte sjø-, hær- og luftkadettene er rundt 4,7, men de er også igjennom evnetester og fysiske tester, samt intervjuer, før de får plass på utdanningen. Jakobsen sier Sjøkrigsskolen krever at studentene er disiplinerte, og at det stilles høye forventninger til dem. Her er all undervisning obligatorisk. Ifølge Jakobsen bruker studentene 55-60 timer i uka til å arbeide med studiene sine.

– Alle kadettene løste samtlige obligatoriske oppgaver i sin helhet, sier Jakobsen.

I Molde og Kristiansund gjorde ikke alle MAT100-studentene det.

– Det er det jeg alltid har sagt: Hardt arbeid outperformer talent! Vil du arbeide steinhardt, så får du resultater. Kadettene på Sjøkrigsskolen er drømmestudenter. De går den ekstra lengden, sier Per Kristian Rekdal.

Bård-Inge Pettersen er enig:

– Man må gjøre innsatsen!

Da Rekdal og Pettersen i høst la om til omvendt undervisning, gjorde de noen korrigeringer underveis i semesteret basert på tilbakemeldinger fra studentene. Opprinnelig var kravet at studentene skulle levere mer enn 50 prosent rett på en høy andel av de obligatoriske oppgavene (arbeidsmengden på de obligatoriske oppgavene var doblet sammenlignet med tidligere år), men kravet ble justert til null fordi mange studenter mente at det ble for arbeidskrevende. PK sier at mange studenter endte opp med å løse mellom 10 og 20 prosent av de enkelte obligene.

– Det ble for mye misbrukt at vi firte på arbeidskravet, konstaterer Rekdal i ettertid.

Han og Pettersen sier at de denne våren prøver ut et nytt regime knyttet til arbeidskrav i statstikk (MAT110) og lager- og produksjonsstyring (SCM200): Alle obligatoriske øvinger må leveres – ikke bare en andel, og øvingsbesvarelsene må være mer enn 75 prosent korrekt. Erfaringene de henter i vår, vil de ta med seg i det videre arbeidet med omvendt undervisning i MAT100, som Rekdal humoristisk benvner som MAT2020.

De to peker på at omleggingen i mattekurset har flere positive effekter som ikke fremkommer av strykprosent og karaktersnitt. Det ene er at langt flere studenter faktisk møter til eksamen, noe som kan tyde på at omleggingen motvirker studentfrafall. Inkludert studentene i Bergen, var det totalt 201 som tok eksamen i MAT100 før jul, noe som er ny rekord ved høgskolen.

– De motiverte studentene gjorde det bedre på eksamen enn tidligere, og studenter som strøk har vært tidlig på offensiven og spurt når konteeksamen kommer, sier Pettersen.

De to sier at studentene – verken i Molde eller Kristiansund – ikke har reagert negativt på at det ble innført møteplikt i MAT100.

– Det gir studentene en følelse av tilhørighet i klassen, sier Rekdal, og Pettersen legger til:

– De kommer lett i rutine med å møte opp.