Koronakrisa har ført til bortfall av arbeidsinntekter og en helt ny studiesituasjon for internasjonale studenter i Molde. Fire av dem forteller om den nye hverdagen.

– Drømmene mine knuses! Bare Gud kan hjelpe meg nå. Jeg må ha en fulltidsjobb, sier Riffat Dinam (30) fra Dhaka i Bangladesh, som straks har en mastergrad i logistikk.

Da Norge ble stengt ned på grunn av korona-pandemien, mistet hun inntektene fra jobben som stuepike på Scandic Seilet Hotel i Molde. Planen hennes var å skaffe seg arbeidssøkervisum i Norge for ett år etter endt utdanning, for å få seg en logistikkjobb. Nå frykter hun at hun ikke oppfyller inntektskravet på over 20 000 kroner i måneden – eller eventuelt at hun har rundt 250 000 kroner på konto.

Panorama møter henne i Kringstadbukta i Molde, som er rett i nærheten av leiligheten hun deler med tre HiMolde-studenter fra Pakistan. For tida skriver hun på en mastergradsoppgave i supply chain management (SCM) om sosialt ansvar og bærekraftig utvikling i tekstilindustrien i Bangladesh og Pakistan. Den skal leveres om seks uker.

– Selskapene vi skulle bruke som kilder til masteroppgaven er stengt, så vi får ikke samlet data fra dem. Nå må vi skaffe dataene vi trenger på andre måter. Det er utfordrende, men vi skal få det til og få det gjort, sier Dinam.

Hun forteller at hun har snudd døgnet i den nye koronoahverdagen. I tillegg til enkelte turer i nærområdet – hun var forleden på Kringstadnakken, så går mye av fritida til sosiale medier, YouTube-videoer og filmer fra både Bollywood og Hollywood. Og hun holder kontakt med sin mor og søster, som er innestengt i Dhaka.

For tida faster Dinam, siden vi er inne i den muslimske fastemåneden ramadan. Hun sier at bønn er blitt viktigere for henne nå, under koronakrisa, og at bønnepraksisen gir henne styrke.

– Jeg har drømt om å komme til Norge siden jeg var et barn. Det var nordlyset som fascinerte meg. Og jeg har ennå ikke sett nordlyset! sier Dinam.

Hun beskriver Molde som et paradis, særlig på grunn av naturskjønnhet og frisk luft. Kontrasten til luft- og støyforurensingen i hjembyen Dhaka er stor.

Da korona-pandemien kom til Norge, ble Dinam virkelig redd.

– Jeg hadde alle symptomene i to uker, og i to netter slet jeg også med å puste. Men det var bare panikkanfall, sier hun.

Nå er det ikke koronaviruset hun er redd for, men hva den nære fremtida vil bringe.

Eksamenspugging i kjellerstua

Petroleumslogistikk-studentene Rabah Taif (23), Umid Mirzaev (24) og Muhammad Omer Farooq (24) pugger til eksamen i en kjellerstue nær Glomstua i Molde.

– Vi må senke skuldrene i situasjonen vi er i. De første to-tre ukene hadde koronatiltakene svært negativ effekt på meg. Jeg hadde null motivasjon. Men nå motiverer vi hverandre, og alt går mye lettere, sier Rabah Taif, som er fra Tiaret i Algerie.

De tre forbereder seg til eksamen i anvendt dataanalyse.

– Vi ser videoforelesninger og diskuterer fag, sier Umid Mirzaev, fra Tasjkent i Usbekistan.

Mirzaev sier at bortfall av arbeid og inntekter er det store problemet for mange internasjonale studenter for øyeblikket. To av deres medstudenter fra Pakistan flyttet sist uke til slektninger i Oslo for å redusere kostnadene sine.

Muhammad Omer Farooq, fra Lahore i Pakistan, sier han blir nedtrykt av isolasjonen som følger av smitteverntiltakene.

– For et par dager siden følte jeg meg veldig trist, så da gikk jeg meg en tur langs sjøen. Etterpå snakket jeg med folk overalt via sosiale medier. Enden på visa var at jeg fikk to nye bekjentskaper via Reddit, en fra Tyskland og en fra England, foreller Farooq.

Taif og Farooq sier de bruker fritida på sosiale medier, YouTube-videoer, tv-serier og dokumentarer. Begge vedgår at de har snudd døgnet etter at smitteverntiltakene ble innført i Norge.

Umid Mirzaev holder imidlertid fortsatt på leggetid ved midnatt, og han bruker fritida til å ta et gratis nettkurs  i Pyhthon-programmering og til å lære seg norsk.

– For tida får jeg jo ikke snakket norsk med folk, så jeg pleier å høre Debatten med Fredrik Solvang som podkast, f. eks. når jeg lager mat, sier Mirzaev.

Det er strenge koronatiltak i studentenes hjemland for øyeblikket, men de forteller at familiene har det bra. Både Taifs og Farooqs familier har flyttet fra storbyer til landlige omgivelser.

– Det som er det verste nå, er å være alene og føle eksamenspresset, sier Rabah Taif.