Den reaktordrevne ubåten USS «New Mexico» gikk til Tønsvik havn i Tromsø 10. mai. Båten trengte matforsyninger.

Hendelsen er et betydelig skritt bakover for balansen mellom statene i nord. USA presser seg inn. Norge flagger ut sin egen sikkerhetspolitikk? Atomvåpen på norsk jord har vært et stridstema siden Norge gikk inn i Atlanterhavspakten (Nato) i 1949.

Det var demonstranter på plass i Tromsø. Atomubåten la til kai nær sentrum av byen. Det var strengt vakthold til sjøs og i lufta – og det var flyforbud i to døgn.

Forsvaret fikk spørsmål om de kunne garantere at det ikke er atomvåpen på USS «New Mexico». Svaret var svært politisk: «Ifølge Bratteli-doktrinen fra 1975 så har Norge satt som en forutsetning at våre allierte ikke tar med atomvåpen til Norge. Det har vi forholdt oss til i over 40 år. USA er vår nærmeste allierte, vi har et tett og godt samarbeid og baserer oss på den tilliten som er mellom landene,» sa Elisabeth Eikeland, talsperson for Forsvaret til NRK.

Norske myndigheter gir en form for diplomatisk immunitet for fremmede fartøyer ved norske baser. Myndighetene har aldri sjekket om det er atomvåpen om bord.

Hva er så Bratteli-doktrinen? Statsministeren i Norge (Arbeiderpartiet) i midten av 1970-årene laget denne definisjonen: «Vår forutsetning ved anløp av fremmede krigsskip har vært og er at atomvåpen ikke medføres om bord. Norske myndigheter regner med at så vel allierte som andre atommakter respekterer denne forutsetning.»

Arbeiderpartiet har siden starten på den kalde krigen i 1950-årene slitt med formuleringer om atomvåpen i Norge. I 1949 mislyktes de nordiske landene med å skape et nordisk forsvarsforbund. Etter tre møter, det siste 30. januar 1949, havarerte det prosjektet.

Det har stått strid om atompolitikken. Under Aps landsmøte i 1957 foreslo Akershus-representanten Th. Kinn at partiet av all kraft vil gå inn for en øyeblikkelig stans av atombombeprøvene i alle land. Atomvåpen må ikke plasseres på norsk område.» Redaksjonskomiteen pyntet litt på uttalelsen med denne tilføyelsen: «Arbeiderpartiet vil at Norge skal gå inn for en kontrollert nedrustning under FNs ledelse. Alle land skal under full gjensidig kontroll avstå fra prøver med atom- og vannstoffbomber.»

Overraskende nok; landsmøtet vedtok Kinns forslag. Enstemmig. Einar Gerhardsen skriver i en memoarbok at han var uenig – men ville ikke gripe inn i landsmøtet. Dette måtte rettes opp på et senere tidspunkt. Han forsøkte å ta det opp i 1959, men det ble avvist. Et valgprogram kunne ikke endres midt i valgperioden.

Det må også nevnes at partiets generalsekretær Haakon Lie var sterk tilhenger av utplassering av atomvåpen i Norge. Intet mindre.

I 1961 kom neste mulighet til en ny formulering. Under landsmøtets siste dag fant en spesiell redaksjonskomité formuleringen: «Norge avgjør gjennom sine konstitusjonelle organer hvilke tiltak som til enhver tid er nødvendig for å ta vare på landets sikkerhet og uavhengighet. Ap holder fast ved at atomvåpen ikke skal plasseres på norsk område. Dette standpunkt gjør det nødvendig å legge større vekt på en effektiv beredskap av konvensjonelle styrker.»

Gerhardsen var fortsatt statsminister 1. mai 1960 da spionflyet U2 ble skutt ned. Det amerikanske spionflyet satt opp av CIA var på vei fra Pakistan til Bodø. Dette skapte en av den kalde krigens mest spente situasjoner. Flyet tok bilder at sovjetiske militæranlegg og flybasen hadde de brukt siden 1958.

Sovjet-leder Nikita S. Khrusttsjov truet med atombomben. Bodø by var plutselig en brikke i den kalde krigen. Flyveren Gary Powers som ble skutt ned, og overlevde, fotograferte rakettbaser i Sovjet.

Gamle dokumenter i CIA viser at norske myndigheter visste om spiontoktene med i alt to fly. Den fremste eksperten på U2-affæren er militærhistorikeren Chris Pocock. Han har sagt: «Det virker klart at dokumentet av daværende sjef for norsk etterretningstjeneste, oberst Wilhelm Evang, skulle informeres om at U2-flyene som tok av fra Bodø flyplass skulle gjøre ulovlige spiontokter over sovjetisk luftrom.»

Både Gerhardsen og forsvarsminister Nils Handal nektet et hvert kjennskap til CIA-basen i Norge. Innbyggerne i Bodø visste tydeligvis mer enn regjeringen.

Vi må ta en historie til om atomubåter. Russiske «Smolensk» la seg til utenfor Runde på Mørekysten i august 2019. De fortsatte med øvelser på Haltenbanken, midt oppe i havbunnsinstallasjonene for olje og gass, og da gikk alarmen i oljeselskapene og hos myndighetene. «Smolensk» lå farlig nær plattformer og de truet med å øve med skarp ammunisjon. Litt av en provokasjon. Saken ble etter norsk tradisjon dysset ned.

De følte seg ikke trygge, Tromsøs innbyggere, da de dro på apotekene og tømte hyllene for det lille lagret av jod-tabletter. Tromsø er nå blitt en av to Nato-havner i landet vårt som har mottaksplikt av allierte båter med reaktordrevne fartøyer. En 80 siders lang beredskapsanalyse lå klar ved anløpet 10. mai. Det ble også arrangert et folkemøte der forsvarsminister Frank Bakke- Jensen møtte inbyggerne.

Norden eller Nato?  Det ble det siste, og det var dit utenriksminister Halvard Lange og Einar Gerhardsen dreide utenrikspolitikken. De samarbeidet i regjering gjennom hele 17 år, ikke alltid enige, men Langes lojalitet virket samlende.

Journalisten Arne O. Holm i High North News stiller spørsmålstegn ved klokskapen å gjøre Nord-Norges største by, Tromsø, til fast havn for amerikanske ubåter. Konflikten knyttet til havn for ubåter er ikke et spørsmål om Nato i forsvaret av arktisk. Det handler mest om vårt bilaterale forhold til USA, og dermed også vårt forhold til Russland. Ved å legge til kai i Tromsø forsterker USA sin militære kapasitet inn mot kjernen i det nordlige russiske forsvaret. Hver gang vi leier inn eller lar oss presse til en amerikansk tilstedeværelse på norsk jord, svekker vi rollen som en stabiliserende nasjon mellom øst og vest. Vi øker sjansen for å bli direkte involvert i en eventuell stormakts-konflikt, skriver Holm.

Jeg setter stor pris på et nytt aktualitetsprogram som heter «Helgemorgen» og som produserer programmer med vinkling fra nord. Stemmer derfra er verdt å lytte til. NRK Troms og Finnmark leverer. De produserer god og aktuell journalistikk, og de bruker god tid på å gå i dybden. Forsvars- og sikkerhetspolitikk er det en del av, og det er forhold knyttet til Nord-Norges helt spesielle situasjon med beliggenhet og en nabo i øst som er interessant og en gammel venn.

Nå som atomubåten har fått sine matvarer om bord, glir vel det temaet litt unna – men nå er basen åpnet, og det gjelder å passe på.

–> Arild Hervik, Lise Lillebrygfjeld Halse, Arve Hjelseth og Helge Hegerberg er faste spaltister i Panorama.