Sakte, men sikkert danser vi igjen.
Av SAMUEL PETTERSSON
En blek, overskyet onsdag kveld i Molde. Scenen er dekorert med europaller, bildekk og bensinkanner. Drøyt 600 HiMolde-studenter har funnet veien til Reknesparken for å se konserten med Hagle. En våt halvtime etter annonsert tid tropper Østfold-duoen opp på scena, og til stormende jubel åpner de det forsinkede ballet med låta «Traktor», som for øvrig var den første singelen de slapp. Til tross for en halvtime i pøsregn, har ikke publikum mistet motet og slenger seg raskt på refrenget.
FOTO-BONANZA: Se alle bildene fra konserten på Facebook.
Det er ikke fjernt å tenke at Hagle kan låte som en slags kombinasjon av Vassendgutane og trap-/ hip hop-inspirerte beats – tidvis med elementer av munnspill, ukulele og banjo. Tekstene er basert på miljøet i deres hjemkommune Rakkestad.
«Det årnær sæ»
Låt nummer to innledes av at Olav Tokerud og André Jensen ønsker velkommen til publikum, og utbringer en skål. Tematisk passende følger de opp med låten «Det årnær sæ», og oppfordrer med dette utsagnet publikum til å fortsette festen til tross for værforholdene. Iført en Felleskjøpet-inspirert caps og sin karakteristiske sportsbiljakke, drar André Jensen publikum raskt med i allsang. Publikum synger ivrig med, og hadde det ikke vært for faste plasser ved bordene kan det minne om en festivaltilværelse som de aller fleste av oss kjente før pandemien.
Duoen drar kvelden videre med en låt om Gautestad Stasjon. Et relativt kort musikalsk innslag som fungerer som en slags protest mot rivning av den gamle stasjonen – en låt som sannsynligvis får bedre respons i Rakkestad enn det den gjør i Molde.
Biler, damer, alkohol og prell
Til tross for at temaene i låtene er en smule ensporet – bil, damer, alkohol og snus, så legger ikke dette noen demper på stemningen. De aller fleste later til å være svært til stede i musikken som duoen formidler fra scenen. Og som på enhver konsert med litt kapasitet, kan man se folk som blir geleidet ut fordi de enten har drukket for mye, danset på bord, eller ser ut til å ha det for gøy.
God kontakt med publikum
Et godt stykke inn i settet finner André Jensen frem en såkalt Hagle-baum, som er deres egen wunderbaum. Han setter i gang en konkurranse mellom høyre og venstre side av publikum som går ut på å lage mest lyd, og etter mye brøling slenges den ut til en i publikum. Duoen er også såpass adaptiv at de enkelte steder i låtene bytter ut stedsnavn med Molde, til stor begeistring for publikum.
Hagle fortsetter sitt sett med et knippe nye låter. Den ene – en slags hyllest til harry-handel, særlig rullings, øl og vin – kommer kanskje ikke som noen overraskelse med tanke på de lyriske temaene i resten av deres repertoar. En annen ny låt, som grovt sett også er en cover, er «Sweet Home Alabama». Nå i norsk språkdrakt og stadig med Rakkestad-referanser. I tillegg fikk vi høre en utgave av den kjente låten til Lil Nas X, «Old Town Road», igjen med Hagles eget tekstbidrag.
Sceneinvasjon
Det er under duoens siste låt at kvelden virkelig når et høydepunkt. Det er flere som står ved bordene, og noen finner det også for godt å danse på de. Under «Bøgda» var det såpass god kok at et par-tre over-ivrige publikummere fant det for godt å klatre opp på den ene siden av scenen for å danse med Hagle. Dette får en brå slutt så fort vaktholdet fikk nyss i det, og setter full fart ned mot scenen for å redde rapperne fra de danseglade tilskuerne. Hagle takker for seg, og sier at dette er den artigste konserten de har spilt.
Hagle lager ikke veldig komplisert musikk, og det er vel heller ikke meningen. De har enkle, men effektive hooks som er som skapt for call and response med publikum. Skal man sette fingeren på noe er det at de av og til dro frem telefonene under låtene, antakelig for å sjekke teksten. Men alt i alt fremkalte duoen en stemning som virkelig traff publikum, og holdt dem varme og engasjerte gjennom en ellers sur, regnfylt kveld.
