Da er 2023 godt i gang, og vi ser frem til et nytt år med god undervisning og spennende forskning ved Høgskolen i Molde!

Det er fremdeles flere muligheter enn begrensninger for oss som institusjon i 2023, selv om det kan tenkes at vi må være litt mer forsiktige når det gjelder nye satsinger enn før.

Vi har fortsatt rom for nye programmer, forskningsprosjekter og organisasjonsutvikling i 2023, men noe mer forarbeid vil bli nødvendig for å sikre økonomisk bærekraft.  

Signalene fra regjeringen har hele tiden vært at vi kommer til å få faset ut «utdanningsløftet», som gav oss 98 studieplasser og seks rekrutteringsstillinger. Vi er blitt fortalt at opptrappingen stopper  etter tre år, og så tas ned igjen. For oss omfatter det ca. åtte faste stillinger i tillegg til stipendiatene (som vi pt. ikke vet helt sikkert om blir en del av utfasingen).  

Studieplasser sykepleie 

Vi har dessuten fått presentert et «ris bak speilet» for de 52 plassene vi fikk i siste runde, pluss tidligere tildelinger ment for å øke opptaket til bachelor i sykepleie. Regjeringen kan bestemme seg for å omdisponere det de oppfatter som «ubrukte» studieplasser, og som kjent er dette ikke hverken seter i auditoriet eller praksisplasser, men penger bevilget til å ansette undervisere/forskere og til driften. Regjeringens egen utregning viser at vi mangler ennå ca. 40 studenter på helsefagene for å kunne si at vi fullt ut utnytter denne finansieringen.  

Skolepenger 

Statsråden har også gjort det klart for sektoren at vi blir pålagt å kreve skolepenger for studenter fra land utenfor EU/EØS/Sveits. HiMolde har allerede fått et nedtrekk på 695 000 kroner i budsjettet for 2023. Det er bare den første halvårseffekten. Neste år trekkes det for hele «førsteåret» i tillegg til at vi skal begynne på samme måte for «andreåret» (siden internasjonale studenter stort sett er på master – og de er 2-årige).

Tap av resultatbasert finansiering for studiepoengene kommer i tillegg. Det kan til slutt summere seg opp til 7-8 millioner kroner i 2027 hvis vi ikke lykkes med kompenserende tiltak, dvs. flere studenter fra Norge eller EU-land på masterprogrammene som rammes.   

Vi har fått beskjed om at studieavgiften minst skal være kostnadsdekkende. I disse dager begynner vi å jobbe med en utregning av nøyaktig hva det skal bli for vår del. Det er etter hvert begynt å komme noen tall fra de andre institusjonene også, som vi kan ha nytte av å gjøre oss kjente med.   

Nedtrekk i bevilgning 

Mange andre institusjoner vedtar allerede nå svært pessimistiske budsjetter, for eksempel har rektor ved UiS varslet nedbemanning på 90-180 årsverk. UiB og UiO har i størrelsesorden samme nedtrekk i sine budsjetter allerede. Det kan være vanskelig å kjenne seg igjen i slike tall for oss, men dessverre er det først og fremst fordi vi har fått mange nye studieplasser med lang opptrappingseffekt de siste årene.  De varslede kuttene er i forhold til institusjonenes størrelse omtrent de samme hos oss, men vil slå inn et år eller to senere for oss enn for dem.  

Våren kan bære preg av at vi må innstille oss på et stort nedtrekk i basisbevilgningen. For vår del mener jeg dette betyr at vi på kort sikt må intensivere markedsføringen, og eventuelt tilpasse programmene våre slik at vi kompenserer for bortfall av finansering og internasjonale studenter. Så skal vi ta oss god tid til å se på andre tilpasninger i programmenes innhold eller organisering.  

Vår plass i landskapet 

Fagmiljøene, faglig ledelse og administrasjon må stå sammen om å vurdere hvordan høgskolen best kan møte endringene vi nå ser skjer i sektoren. Kanskje må vi bli enda litt mer villige til å ta en distinkt posisjon i det akademiske landskapet, slik at arbeidsdelingen mellom institusjonen blir enda tydeligere?  Økonomiske rammebetingelser skal ikke hindre innovasjon, men vi kan bli nødt til å gjøre ting litt annerledes.  

Jeg har tatt initiativ til en mer omfattende analyse og evaluering av programporteføljen vår enn det vi vanligvis gjør som en del av den årlige gjennomgangen, slik at vi kan være best mulig forberedt på endringer i rammebetingelser, etterspørsel og behov. Faglig ledelse og studie- og kontorsjefene er invitert til å bli med på en workshop i februar for å finne ut hvordan vi skal legge opp denne prosessen. Avdelingsstyrene kommer til å bli involvert i arbeidet, og det vil også øvrige utvalg og de tillitsvalgte. Vi kommer til å bruke allmøtene til å engasjere hele organisasjonen.  

Utviklingsavtale 

Det neste året vil også preges av at det kommer en ny utviklingsavtale, samtidig som den gamle rundes av og skal sluttrapporteres. Vi har også fått en nokså ettertrykkelig oppsummering av fjorårets etatsstyringsdialog, men klare ønsker fra KD om å prioritere blant annet eksternt finansierte prosjekter og etter- og videreutdanning.  

HiMolde er, som sektoren ellers, forventet å gjøre høyere utdanning enklere tilgjengelig for flere. Gjennom meritteringsordningen for undervisere vil vi ha systematisk utvikling av pedagogiske profiler – høyere kvalitet og variert undervisning er også en del av slik tilgjengeliggjøring.  

For vår del skal vi også fortsette å arbeide for internasjonal utveksling og samarbeid. Det kan ligge fine muligheter i å videreutvikle forskerutdanningene våre i retning av en bredde som gjør at flere av våre ansatte kan veilede og forske sammen med stipendiatene. Vi får mange anledninger til å komme tilbake både til etatsstyringen, tildelingsbrevet og utviklingsavtalen. Det er min målsetting å bruke allmøtene aktivt til å få diskutert disse tingene med alle ansatte ved høgskolen også.  

Rådet for Samarbeid med Arbeidslivet (RSA) 

Jeg håper at vi i 2023 kan få etablert det lovpålagte «Rådet for samarbeid med arbeidslivet» (RSA). St. Meld. 44 «Utdanningslinja» lanserte RSA som en idé i 2008. Det skal være et rådgivende organ for høgskolen, og bidra til møteplasser, erfaringsutveksling og evalueringer av utdanningstilbudene i samarbeid med arbeidslivet.  

Vi har i noen år hatt forhåpninger til at «kompetansealliansen» med blant annet fylkeskommunen og Høgskolen i Volda kunne spille denne rollen som RSA, men det ser ikke ut til å hjelpe oss med å kanalisere og «spisse» henvendelsene fra offentlige etater, bedrifter, Næringsforum m.fl. i særlig grad. Det er stadig flere som har ønsker og krav til oss som utdanningsaktør, og det er behov for en viss samordning. Da kan vi kanskje  systematisk få testet ut nye programmer, etter- og videreutdanningstilbud, ulike modeller for desentraliserte programmer etc. 

Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, NAV, fylkeskommunene og representanter for helseforetaket og arbeidslivet ønsker en tettere dialog med høgskolen, og dette kan være en av flere måter å gjøre dette på.  Vi må nok innse at studentene våre heller ikke kjenner arbeidslivet så godt som de kanskje burde, og at vi kan bidra med å matche jobb og utdanning, f.eks. ved hjelp av samarbeidspartnere som kan tilby karriereveiledning.  

 Initiativer og ideer 

Det er som dere skjønner ikke mangel på idéer og innspill om hva høgskolen burde gjøre mer av. Det er vanskeligere å sortere, prioritere og fordele dem – i en institusjon der alle har fulle arbeidsplaner fra før. Men jeg syns likevel det er verdt å nevne noen av initiativene som vi er blitt presentert for de siste månedene.   

 I Grandfjæra, dvs. i arealene som hovedsakelig har vært brukt av LBO (Linjebygg Offshore) og til dels National Oilwell m.fl., skjer det en stor utbygging i regi av Høvding-gruppen med deltagelse blant annet fra Axio/Axess. De vil gjerne at vi skal bli en del av miljøet der, for å komme lettere i kontakt med prosjektpartnere og studenter til etter/videreutdanningstilbudet vårt. Det nye klatresenteret som bygges der blir en flott attraksjon i seg selv. For oss blir «Grand Fiære” i enda større grad enn før en mulighet til å komme i kontakt med de sterkeste ingeniørmiljøene i fylket.  

IT-partnerskapet som ble etablert i samarbeid med Molde Næringsforum vil gjerne bidra med innspill til innholdet i utdanningene våre. Vi syns det er veldig bra, og skal benytte oss av muligheten til å gjøre godt kjent blant bedriftene i partnerskapet hva årsenheten IT og bachelorprogrammet i IT og digitalisering faktisk inneholder, og sette flere av studentene i programmene direkte i kontakt med bedriftene gjennom utplassering og bacheloroppgaver.   

Smart Molde-prosjektet og innbyggerlabben “Innom” er det også viktig å nevne her. Der er det mange spennende samhandlingsmøter og prosjekter som initieres, ikke minst har vi sammen med kommunen og Studentsamskipnaden begynt å jobbe mer systematisk med hvordan Molde kan bli en enda bedre studentby.  

Campus Kristiansund skal den 7. februar ha sin offisielle grunnsteinsnedleggelse. Det blir enda en milepæl og markering av den store innsatsen som forventes av oss der.  

Både høgskolen og aktører i omgivelsene hadde hatt god nytte av at flere hadde blitt bedre kjent med høgskolens tilbud. Derfor vil vi gjerne intensivere markedsføringen av studieprogrammene ytterligere. Det er spesielt viktig å passe på at muligheten for å bli sykepleier på det nye fulltidsstudiet i Kristiansund er godt kjent, ved siden at de fleste av programmene våre har enkeltemner som egner seg godt i et mer eller mindre strukturert videreutdanningsopplegg selv for de som allerede er i full jobb.  

Til slutt vil jeg si at vi særlig nå må se på nye muligheter for å beholde gode studenter og forskere fra PhD-programmene våre. Eksternt finansierte prosjekter gjennom Norges forskningsråd og EU har mange muligheter, selv om det er veldig tøff konkurranse. Høgskolen har et uforløst potensial på dette området, og vi skal forsøke å så satt sammen et bedre system for å støtte dem som har lyst til å skrive flere søknader. Det gjelder også PhD-studenter som nå — kanskje enda mer enn tidligere, vil se at de er avhengig av en post doc før finner en åpen fast stilling som de kan søke på.  

Det er mange som får tøffere budsjetter å forholde seg til de neste årene, og Høgskolen i Molde går heller ikke fri. På den annen side, er vi heldigvis i en situasjon med litt omstillingstid, et brukbart investeringsbudsjett og ekstremt mange flinke og dedikerte ansatte. Jeg ser veldig lyst på fremtida, selv om jeg tror de neste tre til fem årene blir mindre sorgløse enn de forrige har vært.  

På tross av det – vi kommer til å lykkes godt og levere mer enn tilfredsstillende for ansatte, studenter og i hele bredden av samfunnsoppdraget også i 2023.

Det er jeg helt sikker på.