Da jeg flyttet hjem til Norge i 2012 kostet dollaren 5,50 og euroen 7,50. Nå koster begge rundt 11,50. Det er ikke bare utenlandsferien som har blitt dyrere som et resultat av den svake kronen.
Det meste vi kjøper her til lands kommer fra utlandet, og ikke nok med det, det meste vi produserer her til lands kan lett eksporteres til utlandet for en svært god pris i norske kroner. Dermed fyker prisene i været selv for norsk produserte varer som fisk og strøm.
Hvordan skjer dette? La oss begynne med strømmen i Sør-Norge som kan eksporteres til Tyskland. En normal strømpris i Tyskland på 0,10 euro per kWh ville tilsvart 0,75 kroner per kWh i 2012, men tilsvarer nesten 1,20 kroner per kWh i dag. Så lenge det er ledig kapasitet i kablene til Tyskland flyter strømmen dit prisen er høyest. For å holde strømmen i Norge tvinges den norske strømprisen opp til tysk nivå. Det som ville vært en normal pris på 75 øre kilowatten i 2012 har plutselig blitt 1,20 kroner nå. Når prisen i Tyskland plutselig når en topp, blir det ekstra ubehagelig når kronen er så svak.
Den samme mekanismen gjelder eksport av fisk. En pris på f.eks. 50 euro per kilo klippfisk var 375 kroner i 2012. Nå er 50 euro nesten 600 kroner. For å holde fisken igjen i Norge presses prisen opp også på norsk fisk. Det samme gjelder selvfølgelig varer vi kjøper fra utlandet enten de kjøpes direkte fra Amazon eller via en norsk forhandler.
Om dette ikke er nok, fører de galopperende prisene til at Norges Bank har hevet renten for å holde inflasjonen i sjakk. Dermed har vi endt opp i en situasjon med høye priser og en relativt høy rente.
Lønningene har heldigvis holdt tritt med utviklingen i euro, men ikke med utviklingen i dollar. Dette betyr at vi i beste fall ikke har hatt reallønnsvekst siden 2012 til tross for at gjennomsnittslønnen i Norge har økt fra 484 700 i 2012 til 704 000 i 2023 ifølge Smarte Penger.
Her ligger nok mye av forklaringen for hvorfor den norske kronen har svekket seg mot stort sett alle andre valutaer i verden. Lønnsnivået har økt med nesten 50 prosent i perioden. Jeg tviler på om verdien av det som produseres er 50 prosent høyere i dag enn i 2012. Hverken produksjonen av olje, fisk, eller strøm har økt særlig i perioden. Når vi kjøper varer fra utlandet betaler vi med olje, fisk, og strøm, ikke penger. Hva skal utlendingene med norske kroner? En iPhone til $1000 koster i dag omtrent 15 fat olje, 150 kilo laks, eller 10 000 kWh strøm. Hvis det norske lønnsnivået øker uten at verdien av det vi produserer øker, er det valutakursen som tar støyten slik at vi får kjøpt omtrent akkurat like mye som tidligere fra utlandet for lønningene våre.
Finnes det unntak? Ja, det finnes unntak. Det jeg snakket om i forrige avsnitt kalles handelsbalansen med utlandet. I tillegg til dette kan man selge norske eiendommer eller verdipapirer til utlandet i bytte mot utenlandske varer. Her har Norge stort sett gjort det motsatte. Vi har solgt mye olje til utlandet i bytte mot utenlandske verdipapirer (i stedet for varer) som har blitt plassert i det såkalte oljefondet.
Hvordan kan den norske kronen styrkes? Svaret er alltid enkelt og ubehagelig i økonomi. Hardt arbeid og sparing. Enten må vi bli mer produktive eller så må vi kjøpe mindre fra utlandet. Et viktig problem her til lands er at klimaet for å spare og investere i Norge er svært dårlig.
NRK meldte i august i fjor at 94 prosent av nordmenns sparing i aksjefond nå går til utenlandske aksjefond. Dette er noe vi sterkt anbefaler folk å gjøre fordi man diversifiserer vekk mye av den oljeprisrisikoen som ligger i det norske aksjemarkedet. Det blir imidlertid et problem for den norske valutakursen hvis utlendingene ikke investerer tilsvarende beløp i Norge.
Men hvilke utlendinger er interessert i å investere i Norge når de ser hvordan politikerne behandler norske aksjonærer med formueskatt og utflytterskatt? Utenlandske investorer er godt kjent med hvordan vi behandler våre egne, og utlendingene har ikke en gang stemmerett her. Utlendingene krever derfor høyere avkastning på sine investeringer i Norge enn i andre land som kompensasjon for politisk risiko (f.eks. risiko for innføring av en skatt som rammer utlendinger). Dermed faller kursen på den norske kronen for å tiltrekke seg utenlandske investorer.
Er det håp? Nei, det kan bli verre. Hele høsten har vi hørt den ene politikeren etter den andre som ønsker å kutte strømkablene til utlandet for at strømmen i Sør-Norge skal bli billigere. Resultatet av dette vil selvfølgelig være at vi selger mindre strøm til utlandet og derfor kan kjøpe færre varer fra utlandet. Valutakursen vil derfor svekke seg ytterligere. Hva er gevinsten? Jo, de som bor i Sør-Norge kan sløse mer med strømmen enn de kan nå. Det er faktisk hele gevinsten. Mer sløsing.
Siden vi nå er inne i et valgår kan vi nok forvente oss mange nye dumme forslag for hvordan vi kan ødelegge fremtiden vår med kontraproduktiv adferd. Mer sløsing vil alltid være en mer populær løsning på økonomiske problemer enn hardt arbeid og sparing. Inntil du havner på Luksusfellen.
Godt nyttår!
–> Lise Lillebrygfjeld Halse, Arve Hjelseth, Knut Peder Heen og Mads Langnes skriver fast i Panorama.