Professor Svein Bråthen, prorektor ved Høgskolen i Molde, sa på et allmøte onsdag at han sliter med å se en nedside knyttet til at høgskolen blir universitet. Foto: Arild Waagbø

Universitets-debatten:
— Profil blir viktig!

Prorektor Svein Bråthen ved HiMolde sliter med å se en nedside ved at høgskolen blir universitet.

Det sa han på et allmøte med høgskolens ansatte  i Haavelmo auditorium på Molde campus onsdag formiddag.

Bråthen pekte på at 50 av de 1000 beste universitetene på Times Higher Education-rankingen i 2024 var små universiteteter med 3215 studententer i gjennomsnitt. Han trakk fram Vasa universitetet i Finland som et eksempel på et lite universitet i Norden.

— Profil blir viktig! Det kjennetegner det beste små universitetene, at de har en tydelig profil, sa Bråthen.

Bråthen la også vekt på at høgskolen vil stå friere ved å endre institusjonstype fra vitenskapelig høgskole til universitet.

Rektor Elin Mordal i Haavelmo auditorium. Foto: Arild Waagbø

Rektor Elin Mordal fortalte at styret allerede onsdag 5. mars skal ta stilling til om arbeidet med å bli akkreditert som universitet skal starte. Sakspapirene er utstyrt med et positivt vedtaksforslag:

«Høgskolestyret godkjenner at Høgskolen i Molde igangsetter arbeidet med en søknad om universitetsstatus, så snart NOKUTs veileder for søknad om akkreditering foreligger. Det må utarbeides en nærmere prosjektplan med organisering, tidsplan og budsjettbehov, som legges frem på neste møte.»

— Det er ikke tvil om at omgivelsene våre ønsker at Molde og Kristiansund skal bli universitetsbyer, sa Mordal.

Professor Lars Magnus Hvattum i Haavelmo auditorium. Foto: Arild Waagbø

Lars Magnus Hvattum, viserektor for forskning, sa at høgskolen har en sårbarhet knyttet til doktorgradsproduksjonen. Kravet til universiteter (og vitenskapelige høgskoler!) er at de uteksaminerer fem doktorgradskandidatater i året sett over tre år.

— Vi er innafor nå, sa Hvattum.

Og det er på milimeteren. Med fem kandidater i 2022, sju i 2023 og tre i 2024 har høgskolen utdannet 15 nye forskere de tre siste årene.

Førsteamanuensis Thea Beate Brevik i Haavelmo auditorium. Foto: Arild Waagbø

Da Thea Beate Brevik, viserektor for utdanning, holdt innlegg om dagens andre aktuelle tema, nemlig KI og implikasjoner for høgskolens vurderingsformer, sa hun at det i dag ikke fins verktøy som kan avsløre alle studenter som bruker KI på hjemmeeksamen eller -oppgaver.

Hun sa at det er avdelingene selv som bestemmer hva slags vurderingsformer som skal brukes i de ulike fagene.

Under KI-debatten som fulgte, tok professor Harald Martin Hjelle til orde for mer bruk av skoleeksamen. Han sa at han har foreslått til høgskoleledelsen at høgskolen skal jobbe for å få et nasjonalt eksamenssystem, slik at fjernstudentene kan ta skoleeksamen der de bor,