I Universitets- og høyskoleloven vedtatt i 2024, var Stortingets vurdering at blind klagesensur på eksamenskarakter skulle videreføres. Men allerede nå har man foreslått å endre loven.

Av SUSANNE SKEI FOSTVET

Hvorfor skal man ha øynene lukket? Og er en mer klarsynt vurdering en bedre idé?

Nåværende regler for klage på fastsetting av karakter:

Alle som studerer eller har studert kan kjenne igjen den spente følelsen på dagen sensur faller og du kan sjekke eksamenskarakteren. Gleden over at det har gått bra! Og tilsvarende, skuffelsen over at det ikke gikk som forventet. Selv om du var forberedt, og selv om du følte din innsats var god. Heldigvis kan man klage.

I universitets- og høyskoleloven § 11-11 står det at dersom en student klager på karakter, skal besvarelsen vurderes på nytt av to nye sensorer, der minst en er ekstern. Videre følger det av loven at:

«Sensorene skal ikke få opprinnelig karakter, opprinnelig sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen.» og «I klagesensuren kan karakteren endres både til gunst og ugunst for studenten»

Dette skiller seg fra alminnelig klagebehandling i forvaltningsloven. Hovedregelen er at klagen må inneholde det klager er uenig i (fvl. § 32) og at det organet som traff klagen må gjøre de undersøkelser klagen gir grunn til (fvl.§ 33). Etter dette sendes klagen til klageinstansen.

Oversendelsen inneholder da opprinnelig vedtak, klage og førsteinstansens evt. nye undersøkelser/begrunnelser for ikke å ta klagen til følge. Klageinstansen skal vurdere de synspunkter klager kommer med, og kan også vurdere andre sider av saken. Vedtaket skal som hovedregel ikke endres til skade for klageren (fvl. § 34).

Slik universitets- og høyskoleloven er formulert, skjer det ikke egentlig en klagebehandling.

Man vet ikke hvorfor studenten er uenig i sin karakter eller hva som var opprinnelige sensorers begrunnelse. Man vet heller ikke hvordan opprinnelige sensorer vurderer studentens klage på karakter i forhold til sin opprinnelige sensur. Alt dette vet man ellers når man behandler forvaltningsklager.

Hensynet bak bestemmelsen i universitets og -høyskoleloven er for det første at saksgangen ved klage skal være mer effektiv, med færre trinn. For det andre er meningen med blind sensur å synliggjøre at forskjellige sensorer kan vurdere en besvarelse ulikt, uten at noen av dem har noe mer «rett».  Istedenfor en overprøving av første vedtak, får men bare en ny prøving. Der siste vedtak står.

Forslag til endring:

Kunnskapsdepartementet sendte 21. oktober 2025 ut et høringsbrev der loven er foreslått endret, slik at man følger de alminnelige reglene for klagebehandling i forvaltningsloven. I høringsbrevet fremgår det at forut for vedtagelsen av universitets- og høyskoleloven, ønsket et klart flertall av institusjonene å oppheve ordningen med blind sensur. Begrunnelsen er at det ikke er en reell overprøving, og at klageadgangen blir svekket når ikke saken er fullstendig opplyst. I tillegg vil klagesensor kun ha tilgang til få besvarelser, ofte fra nedre sjikt av skalaen, som gir et feilaktig bilde av nivået på eksamen.

Flere undersøkelser, som vises til i NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler, synliggjør at karakteren endres vesentlig oftere ved blind sensur enn ved ordinær klagebehandling. Det kommer også frem i høringsbrev og høringssvar at det er grunn til å tro at flere studenter klager, når man ikke trenger å skrive en klage basert på sensors begrunnelse for karakterfastsetting.

Studentene vil ha blind sensur:

Et klart flertall av institusjonene ønsker ikke blind sensur. Det fremgår av innsendte høringssvar til departementets høringsbrev.

Studentene derimot, vil ha blind sensur. Norsk Studentorganisasjon (NSO) skriver i sitt høringssvar at de, som tidligere, vil opprettholde ordningen med blind sensur. Begrunnelsen for det er at klagesensor kan påvirkes av ønske om å være lojal mot en kollega, og at tilgang på tidligere sensur, i en presset hverdag, kan gi en mindre grundig behandling. Ordningen med blind sensur har, som vist til, ført til hyppigere karakterendring. NSOs vurdering er at dette viser at opprinnelig sensur ofte ikke er god nok.

NSO åpner likevel for åpen sensur, men at det skal være opp til studentene å velge — når de klager — hvordan de ønsker at klagen skal behandles.

Øynene lukket, eller ikke?

«Bare se på meg mamma, har øynene lukket, Eg kjører på sykkel med øynene lukket», synger Sondre Lerche og Lars Vaular i sin låt «Øynene lukket», selv om de «vet at det e, en dårlig idé».

Det ER en dårlig idé å sykle uten å se, men er det ikke også en dårlig idé å behandle en klage uten å vite hva det klages på? «Ja», mener altså universitetene og høyskolene. «Nei», mener studentene.

Man skal ta studentenes innvendinger på alvor. Tillit utad er et sentralt hensyn i forvaltningen. Jeg forstår godt innvendingen mot bevisst eller ubevisst lojalitet mellom kollegaer. Selv om den enkelte ikke mener seg påvirket, må ordningen fremstå som nøytral og tillitsvekkende.

I motsetning til ordinære forvaltningsklager, skal klagen her behandles av en kollega i samme organ. Her må institusjonene bidra til at gjennomføringen av klagesensur fremstår som tillitsvekkende for studentene. Det vil i loven alltid være krav om minst en ekstern sensor ved klage. Dette vil bidra til å hindre at lojalitetsbånd mellom kollegaer kan påvirke avgjørelsen.

Et sensurvedtak vil være ett enkeltvedtak med krav om begrunnelse. Kravet til begrunnelse skal også sikre at avgjørelsen om å endre karakter eller ikke, bygger på saklige argumenter. At studentene selv skal kunne velge klagebehandling for klage på karakter på samme eksamen, vil ikke ivareta det forvaltningsrettslige prinsippet om likebehandling.

Karakterfastsettingen skal være rettferdig. Det er viktig at studentenes karakter gir et riktig bilde av studentenes kunnskap, av hensyn til studentene, institusjonene og fremtidige arbeidsgivere.

Når klagesensorene bare får noen av puslespillbrikkene, er det vanskelig å legge dem riktig. Dette bryter med det forvaltningsrettslige prinsippet om at saken skal være så godt opplyst som mulig. Viktige rettsikkerhetsgarantier for studenten, som kontradiksjon, er heller ikke ivaretatt når man ikke får legge frem en klage.

Forvaltningen bygger på sentrale hensyn som rettsikkerhet, effektivitet og tillit. Dette er bakgrunnen for klagebehandling slik den er lovfestet i forvaltningsloven. Jeg kan ikke se at det foreligger gode nok begrunnelser for å fravike denne ved klagesensur.

Nå gjenstår det å se hva Stortinget bestemmer.

—> Jussbluss er en bloggserie der rettsvitenskapsmiljøet ved Høgskolen i Molde ser nærmere på ulike juridiske temaer.