Et sentralt trekk ved moderne samfunn er behovet for kontroll og oversikt: Måling, telling, beregning og mest mulig transparente prosedyrer og regler er uomgjengelige måter å regulere organisasjoner på. For eksempel ønsker vi ofte å fastsette prosedyrer for å operasjonalisere begreper og fenomener. Det betyr at vi bestemmer oss for om noe faller inn under … Fortsett å lese Å leve med gråsoner
I den senere tid har jeg fått et nytt ord i vokabularet, woke, men dessverre også færre. Tjukk og stygg er nå ord som er «forbudte». Dette er jo ikke noe nytt fenomen. Ord som kan innebære diskriminering bør en selvsagt være forsiktig med å anvende, men «forbud» er kanskje en vel høy pris å … Fortsett å lese To woke or not to woke
For oss som driver en del med sensur, både på egne og andres emner, er det alltid en lettelse å føre karakterene inn i det digitale eksamenssystemet og trykke «send». Man gratulerer seg selv med utført arbeid, kanskje det til og med har vært vel utført. Nå i desember tenkte kanskje naive sjeler til og … Fortsett å lese Om «automatiske» begrunnelser
Klagesaker har avslørt at forskjellige sensorer kan vurdere de samme eksamensbesvarelsene svært ulikt. Enkelte studenter har opplevd karakterhopp fra D til A etter klage. Hvordan er det mulig at samme eksamensbesvarelse kan få vidt forskjellige karakterer? Når det er store forskjeller på hvordan sensorer vurderer enkeltbesvarelser, sår det tvil om hvor riktig og rettferdig karaktersetting … Fortsett å lese Eksamenssensur: Skjønn og sjansespill
Våren 1988 avla jeg grunnfagseksamen i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Slik systemet var den gangen, kunne vi velge mellom en hjemmeeksamen med ti dagers varighet, eller to dager med skoleeksamen. Uavhengig av hva man valgte, ble prosedyren avsluttet med en halvtimes muntlig eksamen. Det var den eneste form for prøving jeg ble gjenstand for … Fortsett å lese En eller to sensorer?
Forslaget til ny lov for UH-sektoren, som for ikke lenge siden ble levert Kunnskapsdepartementet i form av NOU 2020: 3, har allerede vakt en del debatt. Ikke overraskende har flertallets forslag om at institusjoner med valgt rektor skal ha ekstern styreleder vakt mest debatt. Jeg kommer muligens tilbake til det ved en senere anledning, men … Fortsett å lese Vurderingens pris
Den siste tiden har det vært mulig å lese flere kronikker i rikspressen der utdanningsinstitusjonene i Norge har blitt kritisert for dårlig kvalitet på ulike plan, være seg studenter, undervisning eller sensurering. Dette er i ett tilfelle illustrert med et virkningsfullt utvalg karakterkurver fra Høgskolen i Molde. Men man kan ikke med vitenskapelig troverdighet påstå at … Fortsett å lese Den ideale fordring?
I 2013 oppsto det en interessant sak ved HiOA, hvor Einar Belsom mente seg overkjørt av FS, det studieadministrative systemet for universiteter og høgskoler. Det som skjedde, var at FS for en lang rekke studenter endret karakteren som faglæreren hadde satt, fordi systemet tolker karaktersystemet på en bestemt måte. På den måten blir fastsetting av … Fortsett å lese Karaktergivning: Faglig skjønn og administrativ logikk
Å sette karakterer på studentprestasjoner er en vanskelig øvelse. Da er det neppe noen god idé å tvinge klagesensorer til å lese oppgaver helt uten kontekst. I 2014 ble såkalt blind klagesensur innført som nasjonal norm, det vil si at klagekommisjonen ikke skal ha kjennskap hverken til hvilken karakter oppgaven opprinnelig fikk, hvordan karakteren var … Fortsett å lese Sensur i blinde
