Ingrid Marie Leikvoll Oskarsson (44) forsvarte tirsdag på Molde campus sitt doktorgradsarbeid om kartlegging av kompetanse og ferdigheter blant ledere i norsk helsevesen.
Et sentralt funn i Oskarssons forskning knyttet til førstelinjeledere i helsetjenester i norske kommuner er at det er et gap mellom uttalt teori og handlingsteori. Oskarsson peker på at konteksten helselederne arbeider i må legges til grunn om man skal forstå helseledelsekompetanse og drive med utviklingsarbeid.
Hun konkluderer med at formelle forventninger må justeres i forhold til realitetene om kompetanseutvikling virkelig skal støtte bærekraftig førstelinjeledelse i helsevesenet.
Tittelen på Oskarssons avhandling i helse- og sosialfag er Exploring and Piloting Healthcare Management Competency in Norway: Conceptual Clarification, Contextual Adaptation and Initial Evaluation.
Før presentasjonen og forsvaret av arbeidet tok til, holdt hun en prøveforelesning med den gitte tittelen Investigating healthcare management competencies in different countries and at different management levels. What are the pitfalls? Exploring the need for a variations of theoretical perspectives.
Oskarssons avhandling bygger på tre studier som hun og medforfattere har gjort rede for i vitenskapelige artikler. Den første studien — Suggesting a holistic framework for understanding healthcare services leadership competence – a critical interpretive synthesis — analyserer 41 artikler om helseledelsekompetanse for å utvikle et helhetlig rammeverk for å forstå kompetent helseledelse.
Studien peker på 12 kompetansekategorier og plasserer dem akser mellom personlig/teknisk og organisasjonsinternt/-eksternt.
I den andre studien — Translation, Cultural Adaptation and Validation: Exploring the Transferability of a Health Management Competency Model to the Norwegian Healthcare — oversatte og tilpasset Oskarsson og forskerkolleger Management Competency Assesment Partnership-verktøyet (MCAP) til norske forhold og benyttet det til å gjennomføre en pilotstudie som involverte 53 helseledere i Norge.
Oskarsson og kollegene konkluderer med at verktøyet i stor grad er nyttig og relevant, og at verktøyet kan bli et praktisk fundament for å utvikle kompetansen til ledere og ansatte i norsk helsevesen om det testes ytterligere og videreutvikles i nye studier.
Oskarssons tredje studie — Competency models are no silver bullet for solving health-care managers’ challenges. Perspectives from frontline managers in municipality health care — undersøker hva 14 førstelinjeledere i helsevesenet i tre norske kommuner syns om relevansen og bruksnytten til MCAP-verktøyet.
Analysen av tre fokusgruppediskusjoner med de 14 helselederne avdekket at de hadde et todelt syn på verktøyet. Verktøyet ble på en side oppfattet som relevant og i tråd med formelle forventninger til deres yrkesroller. På den andre side stilte helselederne spørsmål ved om verktøyet er nyttig i praksis, med henvisning til en rekke organisatoriske og strukturelle begrensninger de opplever i arbeidshverdagen.
Det er Atle Ødegård, Erlend Vik og Tonje Hungnes fra HiMolde, samt Zhanming Liang fra James Cook University, som har veiledet Oskarsson underveis i utdanningsløpet.
Bedømmelseskomitéen for Oskarssons forskningsarbeid bestod av Christopher Burton (University of East Anglia), Lars Erik Kjekshus (UiO) og Silje Louise Dahl (HiVolda).
