Under Forskningsdagene i Molde tok psykologspesialist Marie Durdei Midtsund til orde for å elske de vanskelige barna som et virkemiddel mot voldelig ekstremisme .

Det var Elisabeth Harnes, prosjektleder ved RVTS Vest for arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, radikalisering og voldeleg ekstremisme, som innledet arrangementet «Når nettet sprer voldelig ekstremisme» på Storyville på Plassen torsdag kveld.

Det var ganske forstemmende å høre Harnes fortelle om hvordan barn og unge i stort omfang blir utsatt for seksuell utnyttelse, grooming og radikalisering, og hvordan de blir manipulert til terrorisme og voldelig ekstremisme, på nettet.

Regelen er at de voksne ikke har innsikt i det farefulle digitale livet barna deres lever.

— Barn forteller ikke, sa Harnes.

Hun forklarte mekanismen i radikaliseringsprosessen slik: den unge får en kognitiv utvikling mot en ensidig virkelighetsoppfatning uten rom for alternative perspektiver, og denne virkelighetsoppfatnigen er så akutt at voldshandlinger rettferdiggjøres.

Harnes sa at den den vanligste motivasjonen for unge i Norge som lar seg radikalisere, er et ønske om tilhørighet, aksept og beskyttelse, og at radikaliserte voldsutøvere er på søken etter identitet og mening. De anser ofte seg selv som et offer.

Hun tok også for seg sosioøkologiske og psykologiske sårbarhetsfaktorer til ekstremisme — negative barndomserfaringer inkludert.

Det var Bjørn Kjetil Larsen, førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde, som ledet paneldebatten som fulgte.

Radikaliseringskontakt Ann Kristin Flemmen i Molde kommune la vekt på at barn og unge skal føle tilhørighet og ha trygge voksne rundt seg. Hun anbefalte å være nysgjerrig på de unges meninger, og å våge å være uenig med dem.

— Barn og unge må lære seg kritisk tekning. På nettet er de ute på et hav. De må få evnen til å sortere, sa Flemmen.

Marie Durdei Midtsund, psykolog på psykisk helseteam for barn og unge i Aukra kommune, tok til orde for prososiale tiltak for inkludere de som er i fare for å støtes ut av de alminnelige fellesskapene.

— De som ikke er så lette å like — vi må prøve å forstå dem, sa Midtsund.

Hun mener det bør være 18 års aldersgrense på smarttelefon.

— De er helt alene der inne, sa Midtsund.

Arne Sæter, radikaliseringskontakt for politiet i Møre og Romsdal, la vekt på å bygge demokratisk motstandskraft ved å lære barn og unge om menneskerettigheter og ytringsfrihet.

Sæter sa at for eksempel statens overgrep mot taterne og Svanviken arbeidskoloni på Eide — forsøket på å fjerne taternes levesett som vedvarte til sent på 80-tallet — er historie som kan brukes til opplæring i demokrati og menneskerettigheter i dag.

— Jeg ønsker meg en mindre polaristert Pride-debatt. Vi må snakke sammen — ikke kjekle med hverandre, sa Sæter.

Sæter nevnte også at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) tidligere har gått ut med informasjon om at mindreårige fra Møre og Romsdal er overrepresentert blant unge i Norge som PST har kontaktet på grunn av høyreekstremisme.

Til slutt under paneldebatten kom Marie Durdei Midtsund med en kort og klar oppfordring til de frammøtte:

— Elsk de uartige barna!