Forslaget inneholder en dyr reduksjon i inntektsskatt, men effekten for den enkelte skattyter er liten. Større endringer ventes når regjeringen legger frem sin stortingsmelding om en helhetlig skattereform tidlig neste år.
Av KARI LARNA HEGDAL, høgskolelektor
For inntekts- og formuesbeskatning er det kun mindre endringer i Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for inntektsåret 2027. Det har sammenheng med at Skattekommisjonen i sommer la frem sine anbefalinger for et nytt skattesystem (NOU 2026:9 Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem). Vi venter på en stortingsmelding fra regjeringen om en helhetlig skattereform tidlig neste år.
For inntektsskattens del er forslaget pent presentert med en reduksjon på 6,4 milliarder kroner, blant annet ved økt personfradrag og redusert trygdeavgift.
Personfradraget økes fra 114 540 kroner til 120 180 kroner. Trygdeavgiften reduseres med 0,2 prosentpoeng til henholdsvis 7,4 prosent for lønnsinntekt og til 10,6 prosent for næringsinntekt. Folketrygdavgiften blir stående på 5,1 prosent for pensjonsinntekt. Prosentsatsene for den progressive trinnskatten beholdes uendret, men innslagspunktene justeres opp med anslått lønnsvekst på 4 prosent.
Det følger av forslaget til statsbudsjett at: «Det gis brede lettelser samtidig som skattesystemets omfordelende egenskaper holdes om lag uendret. Forslaget gjør det også mer lønnsomt å jobbe ettersom man sitter igjen med litt mer etter skatt for hver krone man tjener». (Min uthevning).
Et regneeksempel fra nrk.no viser at du skal nærme deg millionlønn for å få råd til én eneste bedre middag på restaurant per år for den skatteletten. Månedlig skattelette utgjør cirka 133 kroner for en gjennomsnittlig årslønn. Effekten på arbeidslysten er en subjektiv størrelse, og dagspressen har lykkes i å finne hardtarbeidende, takknemlige skattytere. Mange bekker små gjør også som kjent en stor å.
Totalen blir dyr for staten, som gir med den ene hånden, og selvsagt må finansiere kalaset med den andre. En av innskjerpingene er at dagens fritak for merverdiavgift for kjøp av elbiler som i dag gjelder for den delen av kjøpesummen som ikke overstiger 300 000 kroner, fra neste år skal gjelde bare for den delen av kjøpesummen som ikke overstiger150 000 kroner. Hele meravgiftsfritaket planlegges avviklet, og økt proveny av endringen er anslått til 3, 8 milliarder kroner i 2027.
Formuesskatten gjøres det også lite med på grunn av den ventende helhetlige skattereformen. Det foreslås at beløpsgrensen for lav verdsetting av primærbolig på primærbolig — 25 prosent av beregnet omsetningsverdi inntil 14 millioner kroner — videreføres.
For skattemessig formue inntil 21,5 millioner kroner er formuesskatten 1 prosent, og over dette beløpet er det 1,1 prosent for inntektsåret 2026. Innslagspunktet på 21,5 millioner kroner foreslås også uendret i forslaget til nytt statsbudsjett. Når beløpsgrensene videreføres nominelt (krone for krone) innebærer det et økt proveny på cirka 100 millioner kroner.
Regjeringen foreslår at dette merprovenyet benyttes til å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 1,9 millioner kroner til 1,99 millioner kroner. Det reduserer inntektene fra formuesskatten med 130 millioner kroner, så forslaget innebærer i sum redusert proveny fra formuesskatten på cirka 30 millioner kroner i 2027. Når totalprovenyet av formuesskatten er cirka 36 milliarder kroner, så blir en reduksjon på 30 millioner kroner for lommerusk å regne.
Formuesskatten er politisk meget omstridt, og det blir spennende å følge med på hva som skjer til våren. Faglig og politisk er formuesskatten en het potet. Vi venter større endringer i stortingsmeldingen fra regjeringen om en helhetlig skattereform tidlig i 2027.
Det siste ordet er ikke sagt. Det kommer mer herfra.
—> Jussbluss er en bloggserie der rettsvitenskapsmiljøet ved Høgskolen i Molde ser nærmere på ulike juridiske temaer.