Sovjetunionens fall ble av de fleste (politisk korrekte) ønsket velkommen. På toppen av Haugen er vi vel neppe berømte for politisk korrekthet, og vi har dermed selvsagt et ganske annet syn på disse verdenshistoriske hendelsene.

Av HAUGEN og KNUT P. HEEN (medforfatter)

Vårt fokus er som vanlig fotball,  og i så måte hadde faktisk jernteppets uforutsigbart  kjappe nedsmelting svært negative konsekvenser for norsk fotball.

De tidligere sovjetrepublikkenes gjenfødelse, og dertil tilhørende etablering av nye fotballandslag, var kanskje ikke så alvorlig, skjønt Norge presterte vel å tape for Aserbajdsjan for ikke veldig lenge siden, samt at Ukraina og de baltiske landene har vist seg tunge å slå. Jugoslavias oppsplitting derimot, var selvsagt direkte ødeleggende.

Når vi tidligere måtte kjempe med Jugoslavia alene om å delta i EM og VM turneringer, må vi nå bryne oss mot Kroatia (18), Serbia (32), Bosnia-Hercegovina (36), Montenegro (37), Slovenia (55) og Makedonia (103) – landenes FIFA-rangering per dags dato i parentes (se FIFA/Coca-Cola World Ranking). Med kjennskap til Norges nåværende plassering (73) er det faktisk kun Makedonia av disse seks landene vi med rimelig grad av sannsynlighet bør slå.

Heldigvis har både UEFA og FIFA kommet oss noe til unnsetning ved gjentatte utvidelser av antall lag som deltar i turneringene, men som resultatene siden 2000 mer enn viser, det har ikke vært nok.

Kommende søndag utspilles et drama i Barcelona i Spania, eller som bildet antyder, Barcelona i Catalonia. Den regionale katalanske regjeringen har tillyst folkeavstemning om selvstendighet, og vi hører på nyhetene at situasjonen er mer enn spent. Vi unner selvsagt katalanerne all mulig frihet og selvstendighet fra Franco-Spanias usle åk, men kunne det være mulig å stille som betingelse at de ikke får opprette et fotballandslag? Situasjonen er faktisk (om mulig) enda verre. Om Katalanerne oppnår selvstendighet, går det neppe lenge før baskerne også oppnår det samme, og det gamle Spania gir plutselig tre nye uslåelige fotballandslag; Spania, Katalonia og Baskia (eller hva nå baskerne måtte ønske å kalle sitt nye land).

Dette er alvorlig! Fra toppen av Haugens ekspertpanel har dessverre ytterst liten tro på at vi kan unngå at de nye nasjonalstatene spiller fotball under sine nye flagg, gjerne i friske farger. Så, her må det seriøs strategisk planlegging til. Hva kan vi gjøre?

En interessant løsning dukket opp i en lunsjdiskusjon forleden. Litt i ly av mørket, har den svenske kolonien ved HiMolde økt kraftig i størrelse og kvalitet de senere åra. Vi har hatt svensker ansatt her tidligere, men da gjerne som litt ensomme ulver. Nå forefinnes det bortimot fem stykker bare på Logistikk, og vi snakker da både om gruppering og makt.

Svenskene foreslo (jeg nevner ikke navn): «Hva med en ny union?»

Det slo meg umiddelbart at dette var en strålende idé. Jeg foreslo sporenstreks; «Vi tar med Island i samme slengen, de er jo allikevel nordmenn. Da reduseres plutselig tre lag til ett, samt at vi helt automatisk kryper 50 plasser opp på FIFA rankingen.»

Island og Sverige er nummer 22 og 23 på den nevnte rangeringen. Da ville vi jo ha nøytralisert baskernes og katalanernes trussel.

Det faktum at vi også ville få et toppseedet ishockey-landslag med på kjøpet, samt både diskoskastere og høydehoppere i verdensklassen, framsto som en mer enn hyggelige bieffekter. Enkelt svensker kunne selvsagt ikke la være å bemerke at fotballandslaget antagelig ikke ville ha nordmenn på reservebenken engang, men slikt lot jeg meg slett ikke affisere av.

Likt som svenskenes inntreden på Høgskolen i Molde, i ly av mørket,  har hjemmelagets blå-hvite yndlinger sneket seg inn i den ypperste toppen i Eliteserien. Med seier mot Sogndal på søndag vil vi ha vunnet de fire siste kampene. Slike seierserier er faktisk ganske så sjeldne for MFKs vedkommende. Hvorvidt det faktisk skjer er selvsagt en helt annen sak.

Heia Molde!

(Som vanlig har vi tatt oss visse dikteriske friheter i vår kjære spalte. Joda, det var en reell lunsj-diskusjon, der både nordmenn, svensker og kanskje til og med en islending samtalte hyggelig om et emne som til forveksling kan minne om dette. Men hvem som sa hva er kanskje ikke korrekt gjengitt i denne artikkelen.)

–> Kjetil Kåre Haugen, Odd Williamsen, Arve Hjelseth og Anne Cecilie Rinde er spaltister i Panorama.