Det har Eivind Tveter (38) forsket på. Tirsdag forsvarer han sitt doktorgradsarbeid i logistikk om netto ringvirkninger av transportinvesteringer.

Samfunnsøkonom Eivind Tveter, som forsker på transportøkonomi ved Møreforsking Molde, sier at han arbeidet med de fire artiklene i avhandlingen «Four Essays on the Wider Economic Benefits of Transport Improvements» var særlig inspirert av en fagartikkel og en NOU om økonomiske ringvirkninger utover de klassiske beregningene.

I artikkelen Tørrskodd Vestland fra 2012 om ferjefri E39 mellom Bergen og Stavanger anslår Victor D. Norman m. fl. at mernytten av et fullintegrert arbeidsmarked Bergen-Stavanger er på hele 10 milliarder kroner årlig.

– Det var den første artikkelen om norske forhold jeg kom over som tallfestet virkningene utover den klassiske nytte-kostnadsanalysen. Virkningene var mye høyere enn det beregninger fra andre land viste, noe som gjorde meg interessert, sier Tveter.

NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser var også en inspirasjonkilde.

– Utredningen er en oppfølger til NOU-en fra 1997 om nytte- og kostnadsanalyser fra 1997, som professor Arild Hervik ledet arbeidet med. I NOU-en fra 2012 er synet på mernytte litt endret, men utvalget mener at forskningen på området ikke er moden nok til å inkludere slike virkninger. Det motiverte meg til å forske mer på dette, sier Tveter.

LES MER: På toppen av ekspertveldet

Han forklarer at redusert reisetid (kronegevinsten av den) ofte utgjør 80-90 prosent av den klassiske nytten av transportinvesteringer. I tillegg kommer effekten av sånt som mindre drivstoffbruk, vegslitasje, færre ulykker og lavere CO2-utslipp.

– Enkelt forklart er mernytten, eller netto ringvirkninger, et resultat av at større byer er mer effektive enn mindre byer. Det er f. eks. større sjanse for at arbeidstakere får en jobb som passer utdanningen deres i en større by enn en liten. Bygging av Møreaksen vil i et slikt perspektiv gjøre Molde til en litt større by, sier Tveter.

I de fire artiklene som utgjør Tveters avhandling om temaet, har han studert virkningene av forskjellige norske transportinvesteringer.

I den første artikkelen har han sett på elleve store vegprosjekter i Norge perioden 2005 til 2009 (inkludert Atlanterhavstunnelen, Eiksundtunnelen og Imarsund-prosjektet – alle i Møre og Romsdal), og målt hvilken effekt prosjektet har hatt på lønnsutviklingen i de berørte kommunene. I denne artikkelen konkluderer Tveter med at mernytten – målt som lønnseffekt – er på tre prosent av den klassiske nytten, og neppe så betydelig at det kan tillegges politisk vekt ved vurdering av trafikkinvesteringer. Taller er lavere enn mange internasjonale anslag om mernytte, som ofte ligger på 10-30 prosent.

I den andre artikkelen er det Eiksund-sambandet som er casen, og Tveter undersøker om arbeidsmarkedet blir større av vegprosjektet. I artikkelen konkluderer Tveter med at av de fem berørte kommunene – Hareid, Herøy, Ulstein, Ørsta og Volda, er det bare Ulstein som har fått vekst i antall arbeidspendlere til kommunen (sammenlignet med syntetiske kontrollkommuner), og veksten er på cirka fem prosent. Han skriver i artikkelen at dette viser at det ikke er gitt at store transportinvesteringer fører til at arbeidsmarkedet faktisk blir større.

Den tredje artikkelen tar for seg effekten bygging av broer og tunneler har på bosettingsmønsteret i de berørte samfunnene, som f. eks. Krifast og Atlanterhavsveien i vårt nabolag. Konlusjonen er vegforbindelsene har hatt effekt på bosettingsmønstrene i halvparten av de studerte kommunene. Men mens f. eks. Rennesøy og Askøy har hatt stor befolkningsvekst etter transportinvesteringer, har effekten vært liten for Averøy og Kristiansund.

Tveters fjerde artikkel studerer effekten flyplasser bygd i Norge på 1970-tallet hadde på de berørte samfunnene, målt i befolkning og sysselsetting. Tveter finner her en positiv, men ikke signifikant vekst. Han kan derfor ikke utelukke at disse flyplassene ikke har hatt noen effekt på bosetting og arbeidsmarked.

Men hva så med Møreaksen? Jo, Tveter har også beregnet mernytten av dette, i den første artikkelen som utgjør avhandlingen: Og han anslår at mernytten av Møreaksen er på 515 millioner kroner over 40 år, på toppen av den klassiske nytten på 18,4 milliarder kroner. Mernytten av Møreaksen er altså tre prosent. Med en beregnet pris på 38 milliarder kroner (i Tveters artikkel), er kostnaden ved å bygge Møreaksen mer enn det dobbelte av nytten.

Dette er langt under f. eks. Torgeir Reves anslag på 400 prosent og Victor D. Normans på 280 prosent, ifølge Tveters utregninger. Hva er forklaringen?

– Jeg har lagt til grunn en lavere produktivitetseffekt av større arbeidsmarked, og at Molde og Ålesund blir bare bittelitt større i min modell, enn det Reve og Norman har gjort, sier Tveter.

Professor Svein Bråthen ved HiMolde har vært Tveters veileder i doktorgradsarbeidet.

Tirsdag klokka 10.15 holder Tveter prøveforelesning med tittelen «Transport system performance and city size», før han skal forsvare avhandlingen overfor fagkomitéen fra klokka 13.15. Prøveforelesning og disputas skjer på Molde campus, og er åpen for publikum. Panorama vil også videostrømme forelesningen og disputasen.