Hjemmelaget har åpnet solid i 2019-sesongen. 22 poeng etter 10 kamper eller 2,2 poeng per kamp i snitt, holder normalt til gull.

Denne utviklingen har selvsagt ikke gått upåaktet hen blant fotballintellektuelle og -idioter på toppen av Haugen. Ikke sjelden kan jeg høre plystring og observere brede glis – gode dager.

Enkelte ble litt skuffet etter tapet mot KBK. Jeg har fortvilt forsøkt å berolige dem med at gode naboer og venner som KBK og MFK har forstått at det er i begges interesse å fordele seire jevnt mellom seg. Det er ingen grunn til å gi utidige konkurrenter fordeler ved å slite seg ut i uavgjorte kamper. I fjor vant MFK 3-2 i Molde og KBK 1-0 i Kristiansund. Når årets kamp i Kristiansund ender 3-2 til KBK trenger en kanskje ikke å være rakettforsker for å spå om utfallet av høstkampen i Molde? (Lesere med mer enn overfladisk interesse for denne typen problemstillinger henvises til Point score systems and cooperative incentives: The 3-1-0 curse. for en mer eksotisk behandling av denne typen spørsmål.)

Joda, vi vet at tidlig snakk om gull er strengt forbudt. Vi har skjønt at om slike tanker brer seg i laget er det den sikreste vei mot mentalt «crash» og rekker av tapte kamper. Slikt blir det som kjent ikke gull av. Likevel lar vi oss friste

Figuren over angir tabellsituasjonen etter 10 spilte kamper (for MFK) i 2011, 2012 og 2014. De fleste med mer enn marginal fotballkunnskap vil antagelig umiddelbart indentifisere disse årstallene som de eneste tre åra MFK har vunnet Eliteserien. Sammenligner vi årets poengfangst så langt (22 poeng) med 2011 og 2012, ser vi at vi ligger utmerket an i år. Vi har tatt fire poeng mer enn på tilsvarende tidspunkt i 2011 og ett poeng mer enn i 2012. Riktignok ligger vi tre poeng bak 2014-skjemaet, men dette året vant som kjent MFK både serie og cup og satte poengrekord i Eliteserien.

Historisk (statistisk) sett er vi med andre ord i god rute. Dagens tabellsituasjon med rikelig avstand til både RBK, Sarpsborg 08 og Brann gjør ikke optimismen mindre. Riktignok framstår Fagermos menn i Skien som en litt utidig konkurrent, men en leiesoldat fra Molde vil vel aldri snyte hjembyen for en fortjent gullmedalje?

Som leserne sikkert skjønner, vi trives for tiden. Det faktum at trønderne øyensynlig mistrives enda mer (enn vi trives) greier ikke å legge noen demper på vårt gode humør.

Heia Molde!

–> Mads Langnes, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Jenny Klinge skriver fast i Panorama.