Gassfabrikken på Nyhamna skal bli selvoptimaliserende ved hjelp av en dynamisk digital tvilling.

Det fortalte Rolf Einar Sæter, direktør for teknologi og forbedring i Norske Shell, da han onsdag holdt et foredrag på avslutningsseminaret for forsknings- og innovasjonsprosjktet  Manufacturing Network 4.0 på Scandic Alexandra i Molde.

En digital tvilling er i korte trekk en digital versjon av noe fysisk eller levende, les mer på Wikipedia.  Det er Kongsberg Digital som skal levere en testversjon av tvillingen i løpet av kort tid. Prisen for hele tvillingleveransen til Nyhamna er av Kongsberg Digital beregnet til å være på omtrent 100 millioner kroner.

Sæter sa i sitt foredrag at i Shell er fremtiden noe som skjer om seks til tolv måneder, og at målet med å bruke en digital tvilling i produksjonen er å få en fabrikk som kontinuerlig optimaliserer driften sin i sanntid ved hjelp av sensorer og databehandling.

– Men det må være en enegget tvilling! understreket Sæter.

Han sa at liberalisering av data fra produksjonen er en nødvendig del av tvilling-satsingen på Nyhamna, og at det blant annet er forventet at tvillingen skal kunne gi bedre varsling av feil før de oppstår.

Også Tore Roppen, direktør for forretningsutvikling i Prodtex, snakket varmt om å bruke digitale tvilling i industrien.

– Du trenger det kanskje ikke i dag, men du trenger det i morgen, sa Roppen.

Professor Jan Ola Strandhagen ved NTNU sa på seminaret at innsamling og analyse av data i industriprosesser nå kan skje på sekunder, mens det før tok mange måneder.

– Fra fire måneder til her og nå, oppsummerte Strandhagen.

Førsteamanuensis Marco Semini (NTNU) presenterte tall som viser at norsk verftsindustri for øyeblikket ikke tjener penger, og stipendiat Jo Wessel Strandhagen (NTNU) sa i sitt innlegg at verftsindustrien har utfordringer knyttet til mangelfull integerering av digital informasjon og at mye informasjon fortsatt er papirbasert.

Stipendiat Olumide Oluyisola (NTNU) fortalte om sine undersøkelser knyttet til produksjon av søtsaker ved Brynild, og sa at her foregår produksjonsplanleggingen fortsatt på Excel. Oluyisola sa at det må tas store skritt for at man digitalt skal se, analysere, maskinlære av og fininstille produksjonen.

Oluyisola er forøvrig den eneste gjenværende av de fire stipendiatene som opprinnelig var finansiert av Manufacturing Network 4.0. De tre andre har trukket seg fra doktorgradsutdanningen underveis.

Prosjektleder Ottar Ohren sier til Panorama at frafallet skyldes at de tre stipendiatene mistet motivasjon.

– Det ble kanskje tyngre enn de hadde sett for seg. Det å ta en doktorgradsutdanning er å gå i dypsnø, det er ikke opptråkket løype, sa Ohren.

Ohren er forøvrig den siste i rekken av ledere på prosjektet. Han tok over for Arild Hoff, som overtok for Thomas Vekve, som overtok for Lise Lillebrygfjeld Halse. Halse var det brukestyrte innovasjonsprosjektets første leder, og var med på å skrive søknaden som utløste prosjektstøtten på 20 millioner kroner fra Forskningsrådet.

Da Magne Gøran Lyngstad, direktør for produksjonsteknikk ved Brunvoll, hadde ordet på konferansen, fortalte han om hvordan thrusterprodusenten har begynt å hente data fra ti CNC-maskiner. Dataene sendes til en skybasert Smart Factory-løsning for analyse, læring og optimering, og flere maskiner skal etterhvert kobles på.

Lyngstad – med flere – slo et slag for YSK-utdanningen i Møre og Romsdal på konferansen onsdag. YSK-tilbudet, som gir elever i videregående fagbrev og studiekompetanse, er foreslått nedlagt her i fylket. Saken skal behandles på fylkestinget denne uka.

– Det vi trenger er ansatte med domene- og IT-kunnskap, sa Lyngstad.

Thomas Vekve, også fra Brunvoll, erklærte på seminaret at bedriften langt heller ansetter en ingeniør med YSK-utdanning enn en data scientist.

Pipelife-direktør Kjell Larsen var invitert til å snakke om industrielle utfordringer i Norge på seminaret. Han pekte særlig på at laveste pris avgjør offentlige innkjøp, mens miljøverdier blir ignorert.

Larsen fortalte også om et enormt etterslep på vedlikehold av infrastrukur knyttet til vann. Han varslet at det fremover vil komme sensorer i rørnettet, noe som er et steg på veien mot «smartvann».