– Jeg var ikke en skolestreber. Jeg gjorde leksene, men det jeg likte best var å spille volleyball, sier Hans Fredrik Nordhaug – HiMoldes nye logistikkdekan.

Nordhaug sitter og programmerer for web på studielederkontoret sitt, bak aller første kontordør til venstre – om man som så mange andre på campus går fra grunnplanet i 90-metersskogen inn til de faglige ansatte i A-bygningen – så nevnte dør står sjelden stengt i kontortiden. Han prøver å få et bestemt skriftsnitt til å ta seg godt ut i nettleseren Firefox, forteller han. Fra høsten av er han høgskolens logistikkdekan.

– Jeg vokste opp i et arbeiderklassehjem, men jeg var skoleflink. Jeg hadde et realisthode og likte særlig matematikk. Jeg likte det, og så fikk jeg det til. Det er den positive sirkelen. Matematikk var gøy og ble gøyere.

– Er det arv eller miljø som gir noen spesielt talent for matematikk?

– For min del var det nok mest arv. Faren min hadde det sånn og sønnen min har det sånn, at de har lett for matematikk. På videregående tok jeg fysikk, kjemi og matematikk – det var ikke plass på timeplanen til biologi. Jeg var ikke streber. Jeg gjorde leksene, men det jeg like best var å spille volleyball. Men jeg er bare 1,87, så jeg er ikke høy nok, og jeg var ikke teknisk god nok med ballen heller, så jeg kunne ikke bli proffspiller. Volleyballspillere er fra 1,95 og oppover, om de ikke kompenserer med eksepsjonelt god spenst. I volleyballmiljøet ser jeg bokstavelig talt opp til opp til folk.

– Spiller du fortsatt?

– Ja, to ganger i uka. Vi er noen i Molde Volleyballklubb som trener sammen på vinteren, men jeg har sluttet å konkurrere. Molde er en liten by, men det er mange gode volleyballspillere her. Og det lover godt for fremtiden at klubben tok en tredjeplass for gutter i NM15 i år.

– Hadde du flest femmere eller seksere da du gikk ut av videregående?

– Fifty-fifyty, vil jeg anslå. Ikke nok til å komme i VG, men jeg hadde kommet inn på legestudiet. Jeg dro til Universitetet i Bergen og trodde vel at jeg skulle ende opp med hovedfag i kjemi, men på innføringskurset i matematikk så gikk det opp for meg at jeg skjønte språket matematikk. Så det ble hovedfag i matematikk og senere en doktorgrad i anvendt matematikk.

– Hva var tittelen på avhandlingen?

– Det husker jeg ikke, men den handlet om flerfasestrøm i berggrunnen – om olje, gass og vann. Det var matematikken som var morsom, men jeg måtte implementere den i modeller og da ble det etter hvert mye programmering. Det var litt programmering hele veien i studiet.

– Hva var det første programmeringsspråket du lærte?

– Jeg var ingen datanerd. Jeg hadde ikke PC hjemme da jeg vokste opp, så da gikk ganske dårlig da jeg begynte å lære Simula. Programmering falt ikke like naturlig for hodet mitt som matematikk. Men etter hvert har jeg programmert i C. C++, Perl, Java og mye PHP.

– Hvordan havnet du på Høgskolen i Molde?

– Det skjedde i 2004. Jeg jobbet noen år som programmerer i Bergen. Mitt største øyeblikk var da jeg ble headhuntet av Google til å jobbe i Irland eller Tyskland. De vil ha kombinasjonen av matematikk og programmering. Men jeg trives i Norge, og jeg er så godt som gift og har andre å ta hensyn til, så jeg fikk meg jobb her som førsteamanuensis i informatikk – og fint hus i Djupdalen

– Høgskolen var stor på informatikk en gang i tiden …

– Det raknet i det jeg kom inn døra. Toppåret var vel i 2000 og i 2004 hadde vi fortsatt en mastergrad i informatikk, men nå er vi nede på årsstudium.

Saken fortsetter under bildet.

Hans Fredrik Nordhaug (t.h.) har utviklet webløsningen for høgskolens åpne kursplattform (OpenCourseWare) HiMoldesX. I forrige uke presenterte han og Per Kristian Rekdal mulighetene HiMoldeX-satsingen innebærer for kolleger på høgskolen. Foto: Arild J. Waagbø 

– Liker du å undervise?

– Det er kjempegøy når man når frem til studentene og tungt når man ikke gjør det. Noen ganger hender det vel at både foreleser og studenter er lite interessert i faget. Da er det ekstra ille. Tomme ansikter ute i salen er ikke noe særlig. Mange studenter kan i utgangspunktet for lite om verktøyene de skal bruke, som f.eks. Excel.

– Hvordan er jobben som studieleder?

– Det er artig med de som får det til og tungt med de som ikke lykkes. Jeg hører en del klaging og syting, men gjør som politikerne og sover godt om natta. De kan ha grunn til å klage, og da handler det ofte om dårlig kursgjennomføring – at vi har vært dårlige på å gi tilbakemeldinger og beskjeder underveis i kurset.

– Hva slags studenter kommer til Molde?

– Vi har to hovedtyper. På studiene vi har et særlig godt tilbud på, som logistikk og sport management, så søker motiverte folk fra hele landet seg hit. Og så har vi studentene som kommer fra regionen og velger oss fordi høgskolen ligger i Molde. Det kan selvsagt være sammenfall mellom studentene i de to gruppene. En tredje gruppe er voksne i regionen som tar etterutdanning, og så er fjernstudentene en fjerde gruppe som vokser. HiMoldeX har mye å si for fjernstudentene, at det er helt gratis. Tre av de tolv studentene jeg hadde i webutvikling sist var fjernstudenter.

– Hva gjør en dekan?

– Jeg blir avdelingsleder for logistikkavdelingen med 25 vitenskapelig ansatte, så jeg må jobbe med både smått og stort. Stillingen er 50 prosent, så ellers skal jeg prøve å undervise mindre og forske på optimering i stedet.

– Hvis du skulle gjøre noe for å heve kvaliteten på den høyere utdanningen i Norge, hva ville det ha vært?

– Vi må stille strengere krav lengre ned i skolevesenet f.eks. ved å bruke karakteren en mer på videregående skole. De ferske studentene er ikke vant til absolutte krav og det blir i for stor grad høgskolens oppgave å stryke mange av dem. I dag tar alle høyere utdanning. Det må vi innse.

– Hvem bor du sammen med?

– Jeg har samboer, barn på sju og ni og en katt.

– Hva gjør du på fritiden?

– Jeg er mye på tur, jeg liker at de går oppover.

– Favoritter blant toppene?

– Lauparen er en favoritt om det er voksentur, Brustind om barna er med.

– Er du opptatt av kulturopplevelser?

– Jeg går litt på teater og på konserter på Jazzfestivalen, og det hender vi drar til Oslo for å se teater og spise.

– Er du flink på kjøkkenet?

– Ungene er fornøyd, men det er hun som er sjefen på kjøkkenet. Jeg har etter hvert lært meg å kutte opp ting smått nok, så det blir godkjent.

– Er det en låt som betyr spesielt mye for deg?

– Nei, ikke en låt. Men om jeg skal nevne noe, så må det være bandet The Smiths. Jeg liker soundet og de har mange bra tekster. Og så klarer jeg å synge til det.