HiMolde-studenten som gikk til søksmål mot staten etter å ha blitt tatt for juks på eksamen våren 2022 og utestengt i to semestre, vant ikke fram i Oslo tingrett.

Staten ved Kunnskapsdepartementet frifinnes i en fersk dom i saken fra Oslo tingrett. Søksmålet gjaldt gyldigheten av vedtak om utestenging fra Høgskolen i Molde og tap av retten til å gå opp til eksamen ved universitet og høyskole etter eksamensfusk pga. ureglementert samarbeid.

Det var i forbindelse med sensur våren 2022 at det ble oppdaget tekstliket i eksamensbesvarelsene til to førsteårsstudenter. For den ene studentens del — medstudenten til saksøker, var tekstlikheten med saksøkers besvarelse på 60 prosent. Hele medstudentens besvarelse på 30 setninger var å gjenfinne i saksøkers besvarelse på 75 setninger.

I september 2022 fattet klagenemnda ved høgskolen vedtak om annulering av eksamen for HiMolde-studenten og utestengelse fra høgskoler og universiteter i to semestre. I april 2023 stadfestet Felles klagenemnd vedtaket fra høgskolen.

Da saksøker forklarte seg i tingretten før jul, sa hun at de to ikke hadde samarbeidet. Medstudenten benektet også at de to hadde samarbeidet da hun vitnet i retten etter jul.

Støtter seg til fersk dom

Saksøker anførte prinsipalt at vedtaket er ugyldig fordi leder og nestleder av Felles klagenemnd var ulovlig oppnevnte, og at nemnda derfor ikke var vedtaksfør.

I dommen skriver tingrettsdommer Irene Utgaard Aasen at retten fullt ut tiltrer de vurderinger som er gjort i en ikke rettskraftig dom fra Nord-Troms og Senja tingrett fra 18. desember i fjor, hvor retten kom til at vedtaket i en annen juksesak ikke var ugyldig på grunn av saksbehandlingsfeil i Felles klagenemnd.

Saksøker anførte videre at at vedtaket om annulering av eksamen og utesengelse pga, juks var fattet om som en følge feil i faktum, fordi de to studentene ikke har samarbeidet.

— Vanskelig å tenke seg

I dommen skriver retten dette om sin konkrete vudering av  bevisene i selve juksesaken:

«Ut fra forklaringene til studentene er det derfor for retten vanskelig å tenke seg at det kan oppstå slik tekstlikhet som her har oppstått uten noen form for kommunikasjon eller samarbeid. Retten legger derfor til grunn som bevist at besvarelsenes likhet tilsier at det foreligger kvalifisert sannsynlighetsovervekt for ureglementert samarbeid.

Til dette skal bemerkes at begge studentene under klagebehandlingen mer i detalj har gjennomgått og redegjort for kildegrunnlaget og hva de har tenkt avsnitt for avsnitt. Studentene oppgir ulike kildegrunnlag for lik tekst, og besvarelsene er vesentlig likere hverandre enn de er like de oppgitte kildene. Det vises til fremlagte hjelpedokumenter med sammenligning av oppgavene i sin helhet og hjelpedokument med sammenligning av sammenfallende avsnitt for avsnitt.»

— Identiske setninger

Og videre:

«Slik retten vurderer bevisene er det ikke sannsynlig at studentene uten å samarbeide har brukt nøyaktig samme kilder på nøyaktig samme sted til å utforme om lag 30 bortimot identiske setninger i samme rekkefølge uten at de har snakket sammen når de ikke har hentet teksten fra identisk kilde.»

…

«Her er det ikke mulig for retten å tenke seg en tilfeldig oppstått tekstlikhet. Den foreliggende tekstlikheten må derfor enten komme direkte fra en felles ytre kilde hvor studentene har hentet ut samme tekst fra. Eller så er alternativet at besvarelsene er så like at de i seg selv blir beviset for at det foreligger kvalifisert sannsynlighetsovervekt for et ureglementert samarbeid. Ut fra de fremlagte bevis og forklaringer retten har fått presentert er det mest sannsynlig at det foreligger en ureglementert samarbeid, fordi det ikke er presentert plausible alternativer.»

Struktur og likheter avgjorde

Retten mener den prosentvise likheten har relevans, men at det er primært besvarelsenes struktur og likheter i setningsoppbygging som er avgjørende for rettens bevisvurdering.

Retten skriver i dommen at det ut fra bevisføringen ikke mulig for retten å ta stilling til hvordan studentene har samarbeidet. Rettens konklusjon er like fullt at saksøker har fusket på eksamen i objektiv forstand. Retten finner det bevist at saksøker har opptrådt forsettlig slik Felles klagenemnd også har lagt til grunn, fordi det etter rettens syn ikke er mulig å samarbeide uten å vite det.

Høgskolen i Molde må dekke alle saksomokostningene i saken — også saksøkers — i tråd med bestemmelsen i UH-loven om at universiteter og høgskoler skal dekke kostnadene til saksøkers advokat om vedtak om utestengelse prøves for tingretten. Ved en eventuell anke til lagmannsretten kan saksøker risikere å måtte dekke partenes saksomkostninger om hun taper igjen.

— Trist for studentene

Advokat Svein-Harald Stavnes Wennevik, som var prosessfullmektig for studenten i retten, sier at studenten er skuffet over frifinnelsen. Studenten har ennå ikke bestemt seg for om hun vil anke dommen.

Oskal Solenes, dekan på Avdeling ØS ved HiMolde, sier i en kommentar til dommen at han tar til etterretning at Oslo tingrett har kommet til samme konklusjon i juksesaken som høgskolen og Felles klagenemnd.

— Men det er aldri kjekt å måtte føre slike saker som dette, for juksesaker er først og fremst veldig trist for studentene det gjelder, sier Solenes.