Torsdag ble det arrangert en spennende boklansering og live podkast-innspilling i kantina på Høgskolen i Molde.

Forfatterne Ingrid Johnsen Hogstad, Ingrid Krohn Aasgård og Sandra Weltzien var til stede for å presentere sin nyeste bok — Utviklingspsykologi for vernepleiere, og diskutere den med Yngve Hustad Reite og Alexander Grimstad fra podkasten Menn som stirrer på bøker.

Boken gir en praktisk og relevant innføring i utviklingspsykologi, med et særlig fokus på de temaene som er mest aktuelle og nyttige for vernepleiere.

Forfatterne beskriver hvordan mennesker utvikler seg gjennom hele livsløpet, og hvordan vernepleiere kan spille en viktig rolle i å støtte denne utviklingen på en profesjonell og meningsfull måte. Dette perspektivet på utviklingspsykologi har vært etterspurt, og boken er skreddersydd for å møte behovene til studenter og fagfolk innen vernepleie.

Ingrid Johnsen Hogstad, førsteforfatter og førsteamanuensis i helse- og sosialfag ved Høgskolen i Molde, forklarte at boken ble til etter et tilfeldig møte med medforfatter Sandra Weltzien, førsteamanuensis II i psykologi.

Begge forfatterne var på jakt etter en ny lærebok som var mer spesifikt tilpasset vernepleierutdanningen, et felt der det utviklingspsykologiske perspektivet ofte har vært undervurdert. Sammen bestemte de seg for å fylle dette «hullet» ved å lage en bok som tar opp både det å utvikle seg som menneske og hvordan vernepleiere kan støtte utviklingen hos personer med funksjonsnedsettelser.

En av bokens styrker er at den ikke bare fokuserer på «det normale», men også på hvordan mennesker med funksjonsnedsettelser fortsatt kan utvikle seg og oppnå livskvalitet. Dette synet på utvikling ble særlig viktig for forfatterne, ettersom tradisjonelle lærebøker i barnehagepedagogikk ofte kun tar for seg normativ utvikling, uten å anerkjenne de spesifikke utfordringene som personer med funksjonsnedsettelser møter.

Medforfatter Ingrid Krohn Aasgård nevnte også at det var viktig for dem å knytte teori til praktisk arbeid, slik at boken skulle være nyttig for både studenter og praktiserende vernepleiere.

Mari Watn har hatt ansvaret for illustrasjonene i boken, som er gjennomførte og pedagogisk tilpasset førsteårsstudenter i vernepleie. Illustrasjonene er laget for å være både forståelige og uttrykksfulle, og bruker farger og symbolikk for å formidle viktige budskap om hvordan mennesker med funksjonsnedsettelser oppleves av andre.

Ingrid Krohn Aasgård forklarte hvordan fargevalgene og de visuelle elementene i boken er ment å «fargelegge utviklingspsykologien» på en måte som viser hvordan det er å leve med en funksjonsnedsettelse, og hvordan andre mennesker ofte møter denne gruppen.

«Bruken av sterke uttrykk er ikke tilfeldig,» sa Krohn Aasgård. «Det kan være brutalt å føle at man ikke passer inn i samfunnets normer, og vi ønsker å vise hvordan dette oppleves for de det gjelder.»

En annen spennende del av bokprosessen var studentenes involvering. Forfatterne forteller at de inkluderte studenter i prosessen ved å transkribere forelesninger og bruke disse som utgangspunkt for førsteutkastet av boken. Dette var en måte å sikre at boken skulle være både faglig solid og tilgjengelig for dem som faktisk skal bruke den i sitt fremtidige arbeid som vernepleiere.

Sandra Weltzien la vekt på hvor givende det har vært å ha studentene med i prosessen, og hvordan deres perspektiver har bidratt til å gjøre boken mer relevant og praktisk orientert.

Boken tar også opp et viktig tema: definisjonsmakt. Ingrid Johnsen Hogstad påpekte at den måten vi skriver om utviklingspsykologi på, former hvordan vi ser på mennesker, særlig de som ikke nødvendigvis oppfyller samfunnets forventninger til utviklingsmessige milepæler.

For eksempel kan det å stille høye krav til utvikling og normalitet utgjøre en ekstra belastning for personer med funksjonsnedsettelser. Hogstad argumenterte for at det er viktig å utfordre de tradisjonelle definisjonene av hva som er «normalt» og hva som ikke er det, og at det er avgjørende å anerkjenne det mangfoldet som finnes i menneskelig utvikling.

Boken understreker også et sentralt poeng: Samfunnet har utviklet seg uten nødvendigvis å ta med alle i beregningen. Den viser hvordan personer med funksjonsnedsettelser ikke skal bli definert ut fra sine utfordringer, men som individer med egne ressurser og muligheter for utvikling.

«Det handler ikke om å se på folk som ‘de med lidelsen’, men om å se på dem som mennesker,» sa Johnsen Hogstad. Forfatterne ønsker å utfordre skillet mellom «oss og dem» og oppfordre leserne til å se folk for hvem de er, og ikke bare for det som kan anses som deres mangler.

Boken inviterer leseren til å ta på seg «et par briller» som hjelper oss å se mennesker med funksjonsnedsettelser som de ressurssterke individene de er, og ikke bare som personer med risiko for utviklingsvansker.

Mot slutten av podkasten stilte Alexander Grimstad et personlig spørsmål til Ingrid Johnsen Hogstad: Hva har du lært gjennom dette samarbeidet?

Hogstad svarte at det viktigste hun har lært, er hvor mye man selv lærer av å formulere seg på en måte som er forståelig for andre. Dette har vært en utfordring, men også en berikende prosess. Å gjøre komplekse teoretiske begreper tilgjengelige for studenter og praktiserende fagfolk har gitt henne et nytt perspektiv på hvordan man kan formidle kunnskap på en effektiv måte.