I slutten av oktober skulle det opp en viktig prinsippsak for Høyesterett i storkammer. Storkammersaken reiste spørsmål om EØS-avtalens anvendelse på kontinentalsokkelen og lå an til å avklare EØS-avtalens geografiske virkeområde.

Av SOFIE ELLEKJÆR STAVANG,  høgskolelektor

Saken kunne fått betydelige ringvirkninger for regelverk til havs, og mange fulgte saken tett og i stor spenning. Nylig inngikk partene i saken et forlik som samtidig utsetter en endelig avklaring av spørsmålet om EØS-avtalens geografiske rekkevidde.

Hva handlet saken om?

Bakgrunnen for saken var en tvist om lønnen til A og B, som har vært innleide arbeidere på norske offshore-skip. I norsk rett finnes det regler som skal sikre at innleide arbeidere får lik lønn for likt arbeid som innleierens egne ansatte (arbeidsmiljøloven § 14-12a). Bestemmelsen gjennomfører en EØS-rettslig regel i vikarbyrådirektivet (artikkel 5).

Bemanningsselskapet Saga Subsea bestred ikke at A og B hadde fått lavere lønn for arbeidet de hadde utført på offshore-skipene enn rederiets egne ansatte, men hevdet at reglene om likebehandling ikke gjelder for sjøfolk eller virksomheten på sokkelen. De viste til unntak fra arbeidsmiljøloven fastsatt i den såkalte rammeforskriften § 4 (3).

Etter hvert ble det reist spørsmål om den geografiske rekkevidden av vikarbyrådirektivet, som de norske gjennomføringsreglene skal tolkes i lys av. Vikarbyrådirektivet har ingen avgrensning mot sjøfolk eller spesifikk geografisk begrensning. Dermed fikk saken brått større betydning, fordi den nå satte spørsmålet om EØS-avtalens anvendelse på sokkelen på spissen.

EFTA-domstolen enig med arbeiderne

Før behandlingen av saken ba Høyesterett om en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen om vikarbyrådirektivets virkeområde. EFTA-domstolen er den overnasjonale domstolen for EFTA-statene i EØS-samarbeidet og er ment å sikre enhetlig tolkning av EØS-retten. Svaret fra domstolen kom tidlig i år med referansen E-6/25.

Der sies det at vikarbyrådirektivet ikke har noen spesielle geografiske avgrensninger og gjelder med samme rekkevidde som EØS-avtalen ellers (avsnitt 78). Hovedkonklusjonen er at virksomhet på sokkelen faller inn under EØS-avtalens virkeområde (avsnitt 68-97). Staten hadde varslet at den ville argumentere for å fravike EFTA-domstolens tolkning, som ikke er formelt bindende for Høyesterett.

Men Høyesterett har selv sagt at rådgivende uttalelser fra EFTA-domstolen skal tillegges «stor vekt» ved tolkningen, og at fravikelse krever «gode og tungtveiende grunner» (se eksempelvis HR-2026-1309-S avsnitt 43).

Hvordan Høyesterett ville forholde seg til EFTA-domstolens uttalelse og om den lot seg overbevise om at slike gode og tungtveiende grunner foreligger, var en av sakens spesielt interessante sider.

Ringvirkningene

En av grunnene til at storkammersaken besto silingstesten til Høyesterett og ble ansett som «særlig viktig», var at den hadde potensiale til å få store ringvirkninger for regelverket til havs.

En av Norges fremste eksperter på EU/EØS- og energirett, Professor Catrine Banet, påpekte overfor Dagsavisen i vår at saken kunne få enorme konsekvenser, særlig for regelverket i energisektoren.

Hvis Høyesterett kom til at EØS-avtalen ikke er avgrenset mot virksomhet på sokkelen, kunne konsekvensen blitt at Norge måtte vurdere alle EØS-regelverk som har vært avgrenset mot sokkelen på nytt. Å sikre klarhet i lovverket ville bety en stor opprydningsjobb for norske myndigheter. Tilpasninger som følge av konkurranseregler, regler om miljøkrav til havs og sikkerhetskrav for olje- og gassaktiviteter ville virket inn på aktørene i energisektoren. Storkammersaken hadde derfor svært stor politisk og juridisk betydning.

Lang og uavklart uenighet mellom Norge og EU

I dag opererer Norge med at EØS-avtalen i utgangspunktet ikke gjelder på kontinentalsokkelen, men at enkelte EØS-regelverk frivillig gis virkning der. Norges offisielle syn er at EØS-avtalen er avgrenset geografisk gjennom artikkel 126 i avtalen. Bestemmelsen sier at EØS-avtalen kommer til anvendelse på Norges «territorium», og Norge legger til grunn at begrepet skal forstås som vanlig i folkeretten. Det betyr at Norge mener at EØS-avtalen gjelder på landterritoriet, indre farvann og territorialfarvannet, i tillegg til luftrommet over, men altså ikke på kontinentalsokkelen.

Standpunktet har vært fastholdt lenge og kommer klart til uttrykk i Meld. St. (2012-2013) s. 41, fulgt opp i NOU 2024:7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer pkt. 5.5.1. Norges syn gjelder rekkevidden av EØS-avtalen som sådan, ikke bare vikarbyrådirektivet som var aktuelt i storkammersaken «Saga Subsea».

EU på sin side avviser at artikkel 126 i EØS-avtalen skal tolkes som en slik geografisk begrensning. EUs syn er at EØS-avtalens virkeområde avgrenses «funksjonelt», slik som EU-retten, og gjelder der partene har jurisdiksjon.

Legges dette synet til grunn, gjelder EØS-retten ikke bare over Norges landterritorier, indre farvann og territorialfarvann, men også økonomisk sone og kontinentalsokkel, i den grad Norge har jurisdiksjon der.

EU-domstolen har tidligere avklart at EØS-retten gjelder på kontinentalsokkelen for medlemsstatene i EU, og EUs syn er at dette må gjelde likt for EFTA-statene. Med hensyn til at formålet med EØS-avtalen er regellikhet i det indre markedet, kan ikke noe annet gjelde for EFTA-statene, hevder EU-siden.

Den uavklarte situasjonen holdes gående

Det lå an til at Høyesterett i storkammer skulle legge uenigheten død og avgjøre hvorvidt EØS-avtalen gjelder for petroleumsvirksomheten som skjer på norsk kontinentalsokkel. Det ville vært en stor EØS-rettslig begivenhet.

Nå holdes i stedet den uavklarte situasjonen gående. Etter EFTA-domstolens rådgivende uttalelse i E-6/25 kan vi samtidig anta at EU og overvåkningsorganet ESA følger med på Norges praksis på sokkelen, og at de raskt vil innlede dialog ved funn av avvik fra deres forståelse av EØS-retten.

Da kan det hende en ny sak om EØS-avtalens geografiske virkeområde ikke er altfor langt unna, da som traktatbruddsak mot staten.

—> Jussbluss er en bloggserie der rettsvitenskapsmiljøet ved Høgskolen i Molde ser nærmere på ulike juridiske temaer.