Rektor Hallgeir Gammelsæter medgir at struktursaken har gitt ham et tøft år på jobben.

– Det har vært mer konflikt og splittelse på høgskolen nå enn tidligere år. Vi sto mer samla før. I struktursaken startet vi med å ville stå alene, og deretter jobbet vi for allianse. Da alliansen ikke lot seg gjennomføre, ble det tøffere å stå på autonomilinja, sier Gammelsæter.

Han tror imidlertid ikke at uenighet bare er et onde.

– Det positive med debatten, er at vi lærer noe om oss sjøl. Vi blir konfrontert med hva vi er og hva vi ønsker å være. Hva er identiteten vår? Hva har vi fått til? Skal vi bli noe annet enn det vi er? Men det er også en fare for at debatten ikke blir konstruktiv, at den kan bli personlig og emosjonell. Når den dreier fra sak til person, så er det en prøvelse. Jeg tror og håper at vi kommer styrket ut av struktursaken. Vi står sammen om å ha gode fagmiljø, og om å skape miljøene, sier Gammelsæter.

Han sier han er glad for at høgskolen klart har landet på at den ikke skal splittes opp. Dette «limet» mener han er viktig for både høgskolens ansatte og lokalsamfunnet.

– Det gjør at vi kan lene oss på hverandre og lære av hverandre. Det handler ikke bare om faglig fellesskap, men om at vi også er et institusjonelt fellesskap. Dette fellesskapet har betydning for byen og regionen. Vi må kjempe for hverandre, ikke mot hverandre, sier Gammelsæter.

LES MER: Heidi Hogset valgt til prorektor

Han syns det er viktig å holde fast ved det som er bra på høgskolen, som at den er effektiv, ledende på digital undervisning, god på publisering – han nevner særlig fin vekst på helsefag og vernepleie, og så er det selvsagt logistikken, som stikker seg ut nasjonalt med studieprogrammer fra bachelor til doktorgrad.

– Høgskolen i dag er et resultat av strategiske valg som ble tatt tilbake på 90-tallet. Studietilbudet ble spisset. Det er staben her som har utviklet høgskoleproduktene våre, og som har eierskap til dem. Om vi gir opp friheten, så kan vi miste kontroll over hva som skal utvikles. Da forsvinner også det som er unikt ved oss, og det som er identiteten vår, sier Gammelsæter.

I forrige uke – bak lukkede dører – evaluerte høgskolestyret sitt eget arbeid. Gammelsæter sier at evalueringen var konstruktiv.

– Vi var enige om at vi skal stå sammen og jobbe konstruktivt videre med struktursaken. Det er jo en vanskelig sak for styret, og styret har merket, og reflekterer, splittelsen i organisasjonen. Jeg har kanskje ikke vært tydelig nok på hva jeg mener. Noen ga uttrykk for det, så det vil jeg ta selvkritikk på. Men det er ikke slik at jeg har forsøkt å være uklar. Jeg har ikke vært skråsikker på hva som er det riktige valget for oss i struktursaken, jeg heller, sier Gammelsæter.

DEBATT: Fusjon eller selvstendighet?

Flere aktører i molderegionens næringsliv og politiske miljø har også meldt seg på i debatten om struktur. Gammelsæter tror det skyldes at Molde er en relativt liten by.

– Jeg tror ikke man ville fått den samme offentlige debatten i Trondheim, Oslo eller Bergen. Der ville nok omgivelsene i større grad ha trukket på skuldrene. Høgskolen har gått fra å være temmelig anonym til å sprelle og sprike i mediene. Spørsmålet er om omgivelsene tåler en sånn rebell, om de aksepterer identiteten som høgskolen eksponerer i denne saken. Jeg tror det må være høyt under taket i en by som vil være mer urban. Høgskolen har i så måte en del til felles med andre liberale institusjoner i byen, som f.eks. Moldejazz og teatret, sier Gammelsæter.

Det er en påkjenning, sier Gammelsæter, å stå i stormen. Både for han selv og høgskolestyret.

– Vi skulle gjerne ha brukt mer tid til å bygge høgskolen. Struktursaken tar fokuset bort fra andre prosesser. Men selv om saken har vært krevende – litt for altoppslukende, så sover jeg godt om natta, sier Gammelsæter, som nå skal feire jul med barn og barnebarn hjemme i Kringstadbukta.

I romjula skal han forberede forelesninger han skal gi i januar.

– Det er fint å jobbe med fag. Det er en god lynavleder, smiler han.