Stål Bjørkly - professor i klinisk psykologi ved HiMolde - kritiserer de rettspsykiatriske rappotene om Anders Behring Breivik på internasjonale konferanser. Foto: Arild J. Waagbø

– Store mangler ved
ABB-rapportene

De to rettspsykatriske rapportene om Anders Behring Breivik gir forsvinnende lite informasjon om hva han tenkte og følte på gjerningstidspunktet.

Det sier HiMolde-professor og psykolog Stål Bjørkly i et foredrag han holdt på International Association of Forensic Mental Health Services‘ konferanse i Toronto i Canada i juni og som han vil utdype på Bergen International Conference on Forensic Psychiatry i Bergen i september.

– Det er en svikt ved de to rapportene at de rettpsykiatrisk sakkyndige ikke går inn i hva Anders Behring Breivik (ABB) tenkte og følte på gjerningstidspunktet.  Bare en promilleandel av rapportene handler om det. Men det er bare disse to rapportene jeg har studert, så jeg vet ikke om andre rettspsykiatriske rapporter i Norge har den samme mangelen, sier Bjørkly.

Han understreker at slike utredninger er kompliserte fordi nødvendig informasjon ikke er lett tilgjengelig.

73 linjer på 527 sider

I den første rapporten har Bjørkly funnet at kun 28 tekstlinjer på 243 sider diskuterer forbindelsen mellom ABBs psykiske tilstand og voldshandlingene. Fem linjer handler om bombeeksplosjonen, mens 23 linjer tar for seg massakren på Utøya. Rapporten konkluderte med at ABB var utilregnelig på gjeningstidspunktet.

I rapport nummer to – på 284 sider – viet de sakkyndige 45 linjer til en slik diskusjon, hvorav 17 linjer handlet om ABBs tanker og følelser knyttet til bombeeksplosjonen og 28 linjer om det samme knyttet til voldshandlingene på Utøya. I denne rapporten konkluderte de sakkyndige med at han var tilregnelig på gjeningstidspunktet.

VG har publisert begge rapportene her.

–  Hørte han stemmer?

I Straffelovens paragraf 44 heter det at den som på «handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs» ikke skal straffes.

– I andre land følger rettspsykiaterne det såkalte psykologiske prinsippet, der man vurderer hvordan den psykiske lidelsen virker inn på handlingene. I Norge følger man det medisinske prinsipp – som også kalles det biologiske prinsipp, der det avgjørende er om den tiltalte var psykotisk på gjerningstidspunktet. Uansett hvilket prinsipp av disse man følger, så er det nødvendig å stille spørsmål som gir svar på den tiltaltes psykiske helse da de voldelige handlingene ble begått. Hørte han stemmer? Hadde han forestillinger om offeret? De første to sakkyndige hadde hele 13 samtaler med Breivik, uten at rapporten tyder på at de har gjort grundige undersøkelser knyttet til de konkrete handlingene 22. juli. Det er avgjørende viktig at rettspsykiatriske undersøkelser er handlingsforankret. Dette er krav en bør stille til en hver klinisk undersøkelse, uansett hva den skal brukes til, sier Bjørkly.

Må være konkret

Bjørkly sier at undersøkelsen må være veldig konkret på hva den tiltalte følte og tenkte før, under og etter handlingene.

– Jeg savner de spørsmålene  i Breivik-rapportene. Om undersøkelsene knyttes til handlingene, så er det vanskeligere for de sakkyndige å bare bestemme seg for en konklusjon og finne forhold som bekrefter konklusjonen. Som regel er det redsel som er det psykotiske motivet for å handle voldelig, og i 70-80 prosent av tilfellene rammer volden den psykotiskes familiemedlemmer eller venner. Breivik sa blant annet at han måtte «psyke seg opp» da han drepte på Utøya, noe som tyder på at handlingene hans var bevisste.  Det er den tiltaltes indre virkelighet som må undersøkes for å kunne fastslå om det foreligger psykose eller ikke. I en av rapportene omtaler de sakkyndige f.eks. at Breivik spiste en ostebaguette på vei mot regjeringskvartalet, men rapporten sier ingenting om hva Breivikt tenke da han kjørte dit, sier Bjørkly.

– Vi vet mye

Bjørkly, som forsker på voldsrisikovurdering og bl.a. har 13 års erfaring fra arbeid på psykiatrisk sikkerhetsavdeling, sier at undersøkelser rundt barndom og oppvekst er mindre viktig i forhold til å vurdere rettslig tilregnelighet enn de handlingsorienterte undersøkelsene.

– I dag vet vi  mye om hva det er som fyrer opp handlingskraften i en psykotisk person. Det er vanskeligere for en tiltalt å simulere psykose om undersøkelsen er knyttet til konkrete handlinger enn til generelle beskrivelser av sinnstilstand. En undersøkelse som er handlingsorientert vil derfor ivareta rettens informasjonsbehov på en mye bedre måte. Psykotisk motiverte handlinger er impulsstyrte, ikke planlagte. Det er bl.a. derfor psykotiske personer som gjør voldelige handlinger ofte bruker det de måtte finne for hånden som våpen, sier Bjørkly.

I tillegg til at Bjørkly er sterkt kritisk til de to ABB-rapportene, er han også kritisk til at den norske loven anvender det medisinske prinsippet:

– Problemet med at det medisinske prinsippet ligger til grunn for tilregnelighetsvurderingen, er at en psykotisk person vil kunne kjennes utilregnelig for handlinger som ikke er utløst av eller kan knyttes til psykosen. Å stjele øl i en butikk, f.eks., er det utløst av psykose? Jeg tror det er ekstremt sjelden at psykotiske personer hører stemmer som sier at de skal drikke tolv liter øl. Min mening er at de aktuelle handlingene må være emosjonelt motiverte av vrangforestillinger for at det skal være snakk om utilregnelighet i rettslig forstand.

Utvalg leverer snart

Innen 15. oktober i år skal et regjeringsoppnevnt «Utvalg om ultilregnelighet og rettspsykiatriske sakkyndige» levere sin innstilling/utredning.

Den prinsipielle diskusjonen om tilregnelighet og rettspsykiatriske sakkyndige som oppsto som en følge av straffesaken mot Anders Behring Breivik er årsaken til at regjeringen oppnevnte dette utvalget i januar 2013.