Den gjenglemte fotballen på den gamle og litt frostsprengte grusbanen på Sellanrå får stå som et symbol på at sesongen 2014 er avsluttet. Jeg tar en siste titt på den storslagne utsikten Fra toppen av Haugen og tar meg i å tenke på det praktfulle skuet gårsdagens fyrverkeri ved Aker Stadion var.

Søndagens avslutning av jubelsesongen kulminerte med et smell. Og hvilket fortjent smell det var. Hjemmelaget spilte stort i cupfinalen mot Odd og leverte årsbeste defensivt. Kopien av resultatet fra hjemmekampen mot samme motstander var utvilsomt fortjent og de eneste prognosene for neste sesong som kan gi en anelse bekymring er sammensetningen av spillerstallen framover.

Denne spalten er, som sesongen, avsluttet. Hva som skjer ved neste korsvei er umulig å si, men om hjemmelaget skulle kvalifisere seg til Champions League neste år har teamet på toppen av Haugen store planer. Bortekamper på dette nivået er en sjelden opplevelse, og personlige erfaringer med slike «events» frister utvilsomt til gjentagelse.

Men – og dette overrasker oss litt på vei ned fra siste tur til toppen av Haugen for en stund – enkelte kommentatorer har fått det for seg at MFK nå skal «presse» spillerne til å bli. En slik strategi har undertegnede begrenset tro på. Fotballspillere spiller klart best når de trives, og opphold i en liten klubb i en liten by mot sin vilje gir sjelden trivsel. Vi kan skryte av natur og moldensere akkurat så mye vi vil, om Nyland får tilbud fra Manchester United skal han selvsagt få dra dit om han vil. Råd om risikoen ved en slik beslutning må han gjerne få, men en slik sjanse får man sjelden og bevisstheten om tapte muligheter kan meget vel ødelegge lovende karrierer.

Det å bygge en fremtidig strategi får å skape et fotballag som jevnlig deltar i Champions League er på ingen måte enkelt. Noen enkle og riktig så åpenbare svar finnes imidlertid, hvor kvaliteten på spillerstallen antagelig er det aller viktigste. For norske lag, som gjennomgående har beilende kjøpere til de spillerne som en sjelden gang utmerker seg, innebærer det å beholde de viktigste og beste spillerne åpenbart en utfordring. De av oss som har levd en stund kan ennå erindre Nils Arne Eggens tirader om de utenlandske rå-kapitalistiske kjøperne som skummet fløten av trøndersk talentutvikling i RBKs storhetsperiode.

I noen grad kan vi frykte tilsvarende utover vinteren også for hjemmelagets vedkommende. Floskler om å kjøpe billig og selge dyrt, som vi av og til høre representanter for hjemmelaget forfekte, er etter min oppfatning ikke den type strategi som er forenlig med slike mål. Jeg tror for eksempel at det som til slutt tok knekken på RBKs storhetstid nettopp var knyttet til anvendelsen av lignende strategier. RBKs spillere ble nemlig svært så populære på 90-tallet. Men det RBK – etter min mening – gjorde feil da, var å ikke erstatte disse spillersalgene med gode nok spillere.

Skal en ha en målsetning om å lykkes jevnlig i Europa, blir det å selge den beste for så å kjøpe inn et par ungdommer med potensial ingen god strategi. Her må en faktisk ta sjanser, også økonomisk. Uansett, en bør i alle fall velge å kjøpe færre spiller av høy kvalitet enn mange unge med potensial. La oss derfor håpe at hjemmelaget tenker riktig nå. Skal derfor Nyland selges, må en keeper på omtrent samme nivå bli erstatningen. Alt annet vil dessverre ikke duge. En skal ikke glemme at en inngangsbillett til Champions League har en verdi på ca. 100 millioner, og det er flere en konkurrerer med som – i alle fall tradisjonelt – har vist evne til å ta risiko.

Moralen er egentlig enkel, men både risikabel og kostnadskrevende. Suksess i europeiske gruppespill krever evne til å ta finansiell risiko i form av spillerkjøp i forkant. Det å selge de beste spillerne en har uten å erstatte dem med spillere som er minst like gode, gir dessverre ingen høy sannsynlighet for å lykkes i det spillet. Vi tror likevel at apparatet på Aker Stadion har innsett dette og sørger for at en uttalt målsetning om suksess i Europa innebærer troverdighet, en troverdighet som innebærer å åpne pengesekken snarere enn å lukke den.

Det er et visst vemod knyttet til vår endelige nedstengning av Fra toppen av Haugen. Men, som kollega Solenes så vakkert formulerte det: «Du slutter i alle fall på toppen, Haugen, når du avslutter ditt spalteprosjekt i Panorama.» Og det har han jo rett i.

Vi ønsker alle våre lesere en meste mulig smerte- og abstinensfri periode fram mot mars 2015, i trygg forvissning om at kvaliteten på hjemmelaget blir minst like god i kommende sesong.

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.