Jeg tar gjerne en tur opp på toppen av Haugen en gang i løpet av vinterhalvåret for å sjekke at infrastrukturen er i orden. Denne dagen regnet det.

Det snødde i går og regnet dagen før det. Været har vært svært variabelt i det siste. Men det er ikke meteorologiske spekulasjoner jeg beskjeftiger min etter hvert hardt prøvde hjerne med. Det dreier seg som alltid om fotball, men denne gangen i en slags overført betydning.

La oss tenke oss at hjemmelaget en gang i høst fikk et brev fra NFF der det stod at antall eliteserielag skulle reduseres. Hensikten med dette kravet er å øke internasjonal konkurranseevne med siktemål om å lykkes i Europa. NFF ser gjerne at klubber slår seg sammen fortrinnsvis slik at hver «ny» klubb blir bedre og dermed kan oppnå større mulighet for å kvalifisere seg til europeiske klubbturneringer. NFF vil imidlertid ikke tving klubber som ikke ønsker det å slå seg sammen. Det er selvsagt ikke bare hjemmelaget som får dette brevet. Alle Tippeliga- og førstedivisjonsklubber mottar samme instruks.

Hjemmelagets styre og administrasjon tar brevet alvorlig og starter en diskusjon med siktemål om å analysere hvilke mulig sammenslåingsmuligheter som eksisterer og vurdere hvordan de ulike alternativene framstår med hensyn til nytte eller unytte for hjemmelaget. En fiffig stemme i hjemmelagets styre anfører tidlig i prosessen at slike analyser har vi jo gjort kontinuerlig de siste åra og i alle tilfellene har vi konkludert med at slike strategier rett og slett er for risikable, og at utbyttet på ingen måte er sikkert. Skulle vi for eksempel fri til RBK og dermed fjerne Tippeligaens 2 mest populære kamper. Hva med publikum? Vil de heller ha hjemmelaget i Champions League en gang iblant eller RBK på aker stadion minst 1 gang i året? Og hvor skal det fusjonerte laget ha tilholdssted – Molde eller Trondheim? Spørsmålene er mange og svarene er få.

Andre krefter i styret (spåmannen) hevder at dette er bare starten på en tvangsprosess. NFF er jo våre eiere og de mener sikkert alvor med slike initiativ. Hjemmelaget ender med å spille inn et litt lunket forslag om å innlemme AaFK og Hødd, muligens også Sogndal i den nye storklubben med utgangspunkt i en regional modell der geografi er viktig.

Det neste som skjer er (som forutsett av styrets spåmann) at NFF i et nytt brev krever handling. Problemet sett fra NFFs side er at den hyggelige frivilligheten ikke virket, og at Sogndal foreslo sammenslåing med Brann, Hødd foretrakk Sogndal (AaFK har jo alltid vært arvefienden og historisk lillebror), mens AAFK (gud forby) vendte seg opportunistisk og med sedvanlig sunnmørsk friskhet mot Trondheim. Brevet gir  klubbene ny hjemmelekse – tenk på nytt.

Hjemmelaget administrative representanter klør seg i hodet og forbanner NFFs styringsregime og klager over at treningsarbeidet før sesongen lider under alle disse kraftkrevende analyser og spekulasjoner. Hva skal man gjøre? Enkelte hevder at her er gode råd dyre. Må vi slå oss sammen med noen er det kanskje sikrest å henge seg på sunnmørsk opportunisme og bli med til Trondheim? Andre hevder med styrke at slår vi sammen MFK, RBK og AaFK blir resultatet ikke bare dårligere enn summen av lagenes ressurser, men til og med dårligere enn det beste av de tre opprinnelige lagene.  Og hva med kultur, tradisjon og supportere. Går det an å tro at moldenserne vil kunne ha et forhold til MFKRBKAaFK? Enkelte hevder til og med (med gråtkvalt røst) at det nye lagets navn antagelig vil blir RBKAaFKMFK.

På vei ned fra toppen av Haugen (infrastrukturen lever i beste velgående) drar tankene seg mot mer håndfaste problemstillinger. Den fotballmessige tankeflukten er et avsluttet kapittel.

Nå står det viktigere ting på programmet  – styremøte om struktursaken – SAKS!

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.