Professor Stål Bjørkly frykter at Høgskolen i Molde vil bli mindre effektiv om den fusjoneres med andre UH-institusjoner.

– Basen min er i Molde, men jeg føler meg ikke som en hjemføding. Etter mitt skjønn er fusjonskravet som har kommet i forbindelse med strukturprosessen i UH-sektoren tidsmessig akterutseilt. Er det gevinster ved storbruk? Jeg har ennå ikke sett at det har blitt skikkelig begrunnet. Blir det mer forskning av at Molde slår seg sammen med f.eks. NTNU? spør Bjørkly.

Den profilerte professoren i klinisk psykologi ved HiMolde og Oslo universitetssykehus svarer selv nei på det siste spørsmålet. Han viser blant til sin egen forskningsproduksjon:

– Jeg har publisert rundt 80 forskningsartikler i internasjonale publikasjoner. Cirka to tredjedeler av dem har jeg skrevet sammen med forskere ved NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og internasjonale institusjoner i land som USA, Danmark, Nederland, Sverige og Canada. Det er ingen som har problemer med å samarbeide med folk her ved HiMolde. Vi har jo fått elektrisk strøm her i landet.

– Et begrenset folketall

Bjørkly sier at løsningene i strukturprosessen i UH-sektoren har kommet før begrunnelsene for dem.

– Det virker som om Kunnskapsdepartementet har sett seg blind på storsentrene for fremragende forskning. Men Norge har et begrenset folketall. Vi er ikke flere mennesker enn det du finner i en middels stor amerikansk by. Forskere er så spesialiserte at det er ikke slik at du kan erstatte en forsker med en annen du finner på nabokontoret, selv ved de store universitetene i Norge . Dette vil ikke endres om arbeidsgiveren min heter NTNU, sier Bjørkly.

LES MER: HiMolde har høyest produktivitetsvekst

Bjørkly griper også fatt i at statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet har trukket fram i leserbrev at HiMolde har lav søkning av kvalifiserte søkere til sykepleiestudiene:

– Hvordan skal vi  få bedre søkere til sykepleiestudiet i Molde ved å  fusjonere med NTNU?

– Skrivebordsteori

Bjørkly, som er særlig kjent for sin forskning på voldsrisikovurdering av psykisk syke mennesker, sier han kjenner hverdagen ved en stor institusjon godt fra sitt virke ved Oslo universitetssykehus.

– Ved Oslo universitetssykehus har et stort datamateriale som vi har samlet inn og lagret på en av sykehusets forskningsserverere blitt liggende utilgjengelig for oss i åtte måneder fordi vi mangler et enkelt dataprogram. I Molde hadde dette vært i orden dagen etter at vi spurte. Rikshospitalet og andre store institusjoner sliter til tross for de annonserte storbruksfordelene. IT-avdelingene i Oslo behandler saker, mens i Molde er IT-avdelingen til for mennesker. Alt går mye tregere i en institusjon med 20 000 ansatte. Organisasjonen blir mindre oversiktlig og mellomledersystemet eser ut, sier Bjørkly.

LES MER: Tvangsekteskap i høyere utdanning

Bjørkly sier at han er redd for hva som vil skje med organisasjonen ved HiMolde om skolen fusjoneres.

– Det vil bli lengre vei til beslutningene. Her i Molde har vi i dag et fortrinn ved at vi har kort veg og direkte kontakt med ledelsen. Det kan gå tapt om vi må fusjonere med andre institusjoner. Samarbeid og kompetanseutvikling innen utdanning og  forskning er en virksomhet og funksjon som påvirkes av rammebetingelser. Kunnskapsdepartementet har ikke klart å vise om og hvordan sammenslåing til større enheter tjener disse virksomhetene best. Departementets innspill framstår derfor så langt som ren skrivebordsteori.  Teori er som kjent en god tjener, men en dårlig mester, sier Bjørkly.