Kampen mot Celtic var vemodig vakker. Jeg er ikke lettrørt, men dagen etter kampen sa jeg til kollega Bjørn Guvåg: «Gårsdagen var nesten til å bli rørt av.»

Av KJETIL KÅRE HAUGEN og BJØRN GUVÅG

Bjørn (som for øvrig også er mer enn gjennomsnittlig interessert i fotball) og jeg diskuterte kort litt mer om kampen før vi gikk hver til vårt. Noe tid senere traff jeg Bjørn igjen, og han sa: «Jeg er enig i alt du sa sist, Kjetil, bortsett fra én ting. Kampen mot Celtic var ikke nesten til å bli rørt av, den var fullt og helt til å bli rørt av.» Bjørn hadde selvsagt rett. Alt stemte på Aker stadion denne vind- og regnfylte torsdagen i oktober. Lag, trener og (ikke minst) publikum leverte det perfekte samarbeid i nedkjempelsen av de skotske horder. Skottene var usedvanlig livlige til å være bortesupportere i Molde i starten av kampen, men stillheten fra dem ble etter hvert mer enn påtagelig.

Undertegnede har i noen grad fått kritikk for mine innlegg den senere tiden. «Du begynner å bli vel tabloid nå Haugen.» «Hvor har det blitt av forskningsinnholdet?» «Du skulle kanskje heller vært sportsjournalist enn professor, du.» Utsagnene har blitt tydeligere og hyppigere, og som den markedsorienterte (!) person jeg er, har jeg søkt inn i de innerste psykologiske avkroker og faktisk konkludert med at det kanskje er noe i dette. Som sagt så gjort, denne gangen settes det faglige i høysetet og eventuell kritikk bør forstumme.

Det ble smått med søvn etter kampen. Undertegnede søkte raskt opp på toppen Haugen på jakt etter ro. Men fotballintellektuelle er nok verken bedre eller verre enn andre; vi er også grådige. Grådige på mer fotball og flere minneverdige fotballopplevelser. Det blåste friskt og regnet mer enn friskt der oppe denne kvelden, men jeg greide slett ikke å legge tanken fra meg. Nå er vi en unik posisjon. Kan hjemmelaget bli det første norske laget som kan gå videre fra et gruppespill i Europaligaen? Hvor stor er egentlig sjansen blitt med halvspilt gruppespill, 3 poengs ledelse til Fenerbahçe og (smått utrolige) 5 poeng til Ajax og Celtic.

For å besvare et slikt spørsmål finnes det flere metoder. En kan lage en sannsynlighets-teoretisk modell og regne seg fram til en slik sjanse, eller kan velge en mer lettvint løsning og simulere seg fram til svaret. Simulering i denne sammenheng innebærer å la en datamaskin «spille» kampene som gjenstår, registrere resultatene i hver «spilte» kamp, generere sluttabeller og registrere om Molde går videre for hver gitte sluttabell – for så avslutningsvis å telle opp antall ganger Molde gikk videre og kalkulere den ønskede sannsynligheten ved å ta det forrige tallet (antall ganger Molde gikk videre) og dividere med det totale antall simuleringer. Ønsker en å uttrykke svaret i prosent multipliserer en til slutt med 100.

Som denne spaltens usedvanlig intelligente lesere vel allerede har forstått, holder vi oss gjerne til REMAs slagord her oppe på toppen; «Det enkle er ofte det beste.» Så, simulering ble det. Det bør muligens bemerkes at denne teknikken ikke er næret av eget bryst. Norsk Regnesentral har drevet med lignende øvelser lenge.

(Se for eksempel TV2s hjemmeside.)

Vi kan med andre ord ikke påberope oss opphavsrett til denne teknikken. Svaret skal som overskriften antyder imidlertid vise seg å ha en viss interesse, så vi drister oss kanskje til heller å bruke begrepet anvendt forskning enn forskning i dette tilfellet. Enkelt sagt: dette lar seg neppe publisere internasjonalt.

Uansett, som bildet øverst antyder; på toppen av Haugen har vi ressurser. Selvsagt ikke i nærheten av det Norsk Regnesentral kan skilte med. Derfor ble husmannsmetoden brukt – Excel. Excel er faktisk et utmerket simuleringsverktøy om en da har kjennskap til hvordan det kan anvendes i dette tilfellet. Hvorom allting er og uten å trette leseren med mer eller mindre innfløkte tekniske detaljer. Den gjenværende delen av kampene i gruppe A ble simulert 1000 ganger. En oversikt (en slags verifisering av simuleringskvaliteten) er forsøkt skissert i figuren under:

Som grafen antyder, starter sannsynligheten på 100%, men sikter seg etter hvert inn mot svaret – 94,2%. I henhold til våre beregninger er det altså overveiende sannsynlig at MFK går videre fra gruppespillet. 94,2% er jo svært så sannsynlig – faktisk meget nær den «magiske» signifikansgrensen på 95%.

Joda, jeg hører innvendingene; hva med forutsetningene. Slik jeg ser det er de faktisk ganske konservative. Jeg har enkelt og greit tatt utgangspunkt i uttalelser fra ekspertene (fotballspillerne), der alle som en mer enn antyder at lagene er jevngode. Hjemme, uavgjort eller borteseier er altså antatt like sannsynlige. Enkelte vil muligens reagere på at MFK gis like sjanser i to kommende borte- og kun én hjemmekamp. Da bør en kanskje huske at nær empiri (dagens grupperesultater) mer enn antyder at MFK bør gis langt større sjanser. Uansett, i god forskningstradisjon; «simuleringsprogrammet» som ble anvendt, kan om ønsket lastes ned i slutten av artikkelen[1].

Godtfolk! Sjansene for avansement er overveldende. Det er bare å starte forberedelsene sekstendedelsfinale i februar. Motstanderne blir selvsagt enda verre, men som Egil Olsen bruker å si det: I utslagskamper kan hva som helst skje. Kanskje MFK på tross av manglende kvalifiseringssuksess i årets eliteserie likevel kan oppnå Europeisk gruppespill neste år? Da som vinner av Europaligaen. Jeg sier ikke mer.

Heia Molde!

Last ned Excel-arket med simuleringen her.

[1] Om noen eventyrlystne lesere faktisk har lyst til å leke seg med programmet, kan det tenkes at undertegnede bør kontaktes for mer utfyllende instruksjoner. Kjetil.haugen@himolde.no svarer gjerne.

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.