To førsteamanuenser ved HiMolde figurerte nylig i Panoramas spalter om fakkeltog i Kristiansund for lokalsykehuset der. Dette har ført til noen interne diskusjoner om Panorama skal brukes som talerør for meningene til våre fagfolk, meninger som ikke en gang er faglig forankret.

Av HALLGEIR GAMMELSÆTER, professor og rektor ved HiMolde

De to forfatterne Guvåg og Rasmussen har lenge engasjert seg i sykehusdebatten. Så langt jeg har kunnet se har de to vært ryddige i sin bruk av akademisk tittel og institusjon når de har fremmet personlige meninger i både i lokalavisene og i Panorama. I dette tilfellet kan det derimot se ut til at de har signert et polemisk leserbrev med titler og institusjonstilhørighet. Så vidt jeg har skjønt var det i dette tilfellet Panorama og ikke forfatterne sjøl som påførte dette. Det ble uansett galt.

Panorama er opprettet som en fri nettavis ved Høgskolen i Molde. Den styres altså ikke av rektor eller direktør. Rektor sitter heller ikke i redaksjonsrådet, som er det organet som vurderer redaktørens forvaltning av formålsparagrafen.  Derfor er dette et leserbrev.

LES MER: Ole Brumm i fakkeltog?

Ved akademiske institusjoner skal takhøyden for meningsutveksling være ekstra stor, og institusjonen må tåle at ansatte bruker sin akademiske frihet også på måter som kan være provoserende. Ideen er at kunnskap er frigjørende og demokratiserende, og at vitenskapelig kunnskap ikke kan vokse dersom den holdes nede gjennom bruk av politisk eller økonomisk makt.

Akademia er derfor et sted for meningsbrytning og diskusjon, et sted der man øver seg i faglig og saklig diskusjon. Noen vil sikkert mene at denne treningen bør foregå innenfor akademias faglige sirkler, og at vi ikke trenger en avis som Panorama. Jeg vil hevde det motsatte. Fag er ikke for akademia og studentene alene. Faglig ansatte bør delta i samfunnsdebatten, og å ha en hjemlig treningsarena som Panorama er neppe uheldig, selv om det kan være vanskelig.

Mot denne bakgrunn ønsker jeg å se flere og ikke færre debattglade medarbeidere ved Høgskolen i Molde. Gjerne i Panorama. Samtidig tror jeg det er viktig å holde fram noen roller og kjøreregler.

Ansatte ved høgskolen har en plikt til å formidle sin fagkunnskap, ikke bare til studentene, men også til omverdenen. Gjerne i aktuelle saker. Dette har det vært mange gode eksempler på i lokalavisen (og Panorama) den siste tiden. Når dette skjer representerer den ansatte sitt fag og sin organisasjon, og det er derfor helt på sin plass at tittel og institusjonstilhørighet oppgis. Det betyr ikke at høgskolen som sådan står inne for alt de ansatte skriver og sier, men den vil forsvare at våre ansatte formidler faglig kunnskap og noen ganger også trekker konklusjoner av politisk karakter. Møter de kritikk er det likevel de selv som må svare på den, ikke institusjonen.

Samtidig er høgskoleansatte vanlige borgere, og de kan som borgere flest ytre seg i samfunnsdebatter. Også uten at meningene springer ut av klare faglige resonnementer, eller at disse er klart artikulert. Når dette skjer er det ikke ønskelig med bruk av tittel og arbeidsgiver. Forfatterne representerer da ikke sitt fag eller en faglig institusjon. De representerer bare seg selv, og bør derfor ikke forsøke å skaffe seg ekstra autoritet gjennom å påberope seg en faglig posisjon. En annen sak er at det er en nyttig opplysning hvem forfatterne er. Det kan avisen gjerne gjøre kjent, men da ikke som signatur.

Mellom disse kjørereglene finnes det naturligvis en gråsone. Fagansatte kan for eksempel gjøre sine meninger kjent gjennom en stringent faglig argumentasjon. Skal de da underskrive eller ikke? I noen tilfeller kan også faglig ansatte gå ut mot sin arbeidsgiver, arbeidsgivers myndighet eller kollegaer. For eksempel i typiske interessekonflikter som har offentlig relevans og interesse. Dette har vi blant annet sett i sykehussaken. I slike tilfeller mener jeg tittel og institusjon er relevant for den enkeltes troverdighet. Varslere vil også komme i denne kategorien.

Jeg leser saken om fakkeltog i Kristiansund som et polemisk innlegg. Det er ytterst lite faglig, og faller derfor klart i kategorien som ikke bør signeres med tittel og arbeidsgiver. Også ut fra ulike faglige posisjoner er det mulig å gi langt mer positive analyser av Kristiansundernes engasjement i sykehussaken enn det Guvåg og Rasmussen gjør. Men noen må gjøre det! Jeg ser gjerne at de som har reagert på innlegget selv bestreber seg på å bidra gjennom egne leserinnlegg, gjerne faglig basert og med tittel og institusjonstilhørighet. Jeg mener det er bedre enn å kneble meninger av frykt for at mediet blir et talerør for enkeltpersoner.