I takt med tidens orden har teamet på toppen begynt å spesialisere kompetansen. Vi hører jo stadig vekk at verden nå er så komplisert at ingen lengre er i stand til å gjøre annet en helt spesielle deler av det som før var en jobb for de fleste.

Av HAUGEN og HAUGE

Hjernekirurger kan tydeligvis ikke lengre kurere falsk og ekte krupp. Ei heller kan økonomiprofessorer nok om fysikk til å si noe vettugt om kvarker eller kvantedatamaskiner. Dette er selvsagt en utvikling som teamet på toppen av Haugen misliker sterkt, og benytter all vår flid og ledig tid til å motarbeide. Vi har imidlertid måttet bite i gresset og innse at tiden for universalgenier kanskje er omme.

Derfor har enkelte deloppgaver knyttet til fotballens verden etter hvert blitt fordelt blant teamets enkeltmedlemmer. Kollega Olav Hauge, som poserer kjekt foran Ole-Gunnar-Solskjær-suiten på et hotell forbundet med vår nasjonalstadion for fotball, er et typisk eksempel. Olav har en forkjærlighet for dømmingen i fotballen – denne vidunderlig vakre, men akk så komplekse lille delen av fotballspillet. Spesielt har Olav vært engasjert i kvalitetsutviklingen blant norske dommere – i Tippeligaen. Han har ved gjentatte anledninger stilt klare spørsmålstegn ved disse aktørenes generelle kvalitetsutvikling, ikke minst i enkeltepisoder som har berørt hjemmelaget negativt.

Bortekampen mot Haugesund her om dagen inneholdt, som mange sikkert husker, en slik episode. Haugesund fikk et straffespark som ikke bare Olav mente måtte være klart feildømt. Alle rimelig objektive tilskuere må da være enige om at i dette tilfellet burde Horvath ha hatt et frispark. Haugesunds Karikari (fiffig navn for øvrig) sparket jo MFK-keeperen på leggen og felte ham, dog etter en noe klønete utrusning fra den amerikanske keeperens side.

Det faktum at det både ble straffe, rødt kort og mål i mot, etterfulgt av en avsluttende utligning fra Haugesunds side, irriterte nok mange. Men Olav, som i utgangspunktet ikke har særlig tro på den norske dommerstanden, verken burde bli eller ble synderlig utilpass av disse beslutningene fra dommerens side.

Det som derimot irriterte Olav skikkelig var TV2’s håndtering av saken, i form av duoen Freddy dos Santos og Mini-Jakobsen, i Fotballkveld-sendingen etter kampen. Ifølge Olav (jeg så ikke programmet, knallsur som jeg var etter kamputfallet) var Mini og dos Santos skjønt enige om at det faktisk var straffe. Tull og tøys. Ingen skal få meg eller Olav, eller andre for den saks skyld, til å tro på noe slikt. Her talte både Mini og Freddy mot adskillig bedre vitende. Til og med ekspertkommentator under kampen, Drillo, som er vel kjent for sitt ikke alltid kjærlighetsfulle forhold til vårt kjære hjemmelag, var sterkt tvilende til sannhetsgehalten i at dette var et straffespark.

Det faktum at Mini har sitt hjerte i trønderhovedstaden, og dermed har alle mulige incentiver for å snakke ned MFK, er selvsagt ikke overraskende. Det skulle egentlig bare mangle. Men at den sympatiske – og tidligere MFK-spilleren – Freddy dos Santos skulle ta Minis parti mot sin gamle klubb, har avstedkommet hissige diskusjoner langt ut i de små timer opp i skyene. Det er ikke få snusbokser som har gått med i å få hull på denne problemstillingen.

Enkelte har hevdet at dos Santos egentlig aldri har hatt noe hjerte for MFK, men kun spilte her for pengenes skyld. Andre har hardnakket påstått at dette er Freddys hevn for manglende spilletid og (egentlig) manglende sportslig suksess i Rosenes by. Atter andre har antydet at dette må skyldes faktiske instruksjoner fra TV2-ledelsen (ikke minst via Davy-en) om at enhver situasjon der Molde kan snakkes ned, så må såkalte fotballekspertene bare kjøre på. Brann, Davy Wathnes kjæledegge, har som kjent hatt noen opprivende møter med laget fra vår kjære hjemby.

Olav, har imidlertid hellet til en ganske annen teori. Han har hele tiden hevdet at Freddy dos Santos er misunnelig på Ole Gunnar Solskjær fordi OGS har fått en suite oppkalt etter seg (for øvrig sammen med flere andre fotballstorheter, minus Freddy) på det nevnte Ullevaal stadion-hotellet. Resten av teamet har ikke all verdens kjennskap til eksistens av slike suiter, så Olav valgte (helt) for egen regning å framskaffe bevis. Som bildet øverst antyder, det greide han.

Hvorvidt beviset styrker, avkrefter eller er insignifikant i relasjon til den omtalte episoden i Fotballkveld,  har Fra toppen Haugen-teamet slett ikke greid å bli enige om. Vi er imidlertid skjønt enige om, som NA Eggen alltid var like flink å minne oss om,  at fotball er ferskvare. Siden tildragelsene i Haugesund har nemlig hjemmelaget møtt og slått Strømsgodset,  til og med etter en spillemessig aldeles glitrende førsteomgang.

Vi ser derfor, som vanlig, fram mot fortsettelsen i trygg forvissning om at hjemmelagets skjebne er i det beste hender – med og uten egen suite nær Ullevaal stadion.

Heia Molde!

–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.