I Beinta í Jákupsstovus tale til bachelorkandidatene fredag, fortalte hun om da Zeus utstyrte mennesker med politisk fornuft.

Av BEINTA Í JÁKUPSSTOVU, førsteamanuensis ved HiMolde

Tale til bachelorkandidater 2016

«Kjære studenter som snart er kandidater,

på vegne av oss lærere vil jeg ønske dere hjertelig til lykke med det vitnemålet som dere snart har gjort dere fortjent til. For oss er det godt å se at så mange nå har nådd en milepæl i sitt livsløp. Noen av dere vil nå begynne på arbeidslivet, andre velger å studere videre. Vi håper og tror at årene her ved Høgskolen i Molde har gjort dere faglig rustet til å møte de nye utfordringene.

Hvis jeg skulle holdt denne talen for ti år siden, kunne jeg egentlig bare sluttet her. Dessverre må dere som blir uteksaminert nå våren 2016, kunne forvente mer uforutsigbarhet, og mer økonomisk og sosial uro enn det som vi har vært vant til de siste generasjonene. Denne uroen kan dessverre komme til å bety at noen av dere i vekene som kommer, vil måtte legge mye tid og krefter i å få en jobb der dere kan bruke utdanninga, og det er ille. Jeg er nokså trygg på at det vil ordne seg for dere som er her i lokalet. Andre jevnaldrende i Europa og andre steder har nok dårligere utsikter. Den store arbeidsløsheten skaper en fortvilelse som vi bør frykte – og gjøre noe med. I verste fall kan desperasjon føre til en undergraving av vårt demokratiske politiske system.

Hva betyr demokratiet – folkestyret – for oss? Demokratiet er i bunn og grunn en anerkjennelse av at folket er i stand til å styre samfunnsutviklingen selv. Det bør ikke undervurderes. Vi som lever i demokratier, er ikke fatalister. Vi tror ikke på at det kun er krefter utenfor vår kontroll som styrer samfunnsutviklingen. Selvsagt kan vi ikke hindre at det oppstår naturkatastrofer som flom og jordskjelv. Men andre typer problem som økonomiske konjunkturer, demografiske endringer eller relasjoner mellom ulike folkegrupper er ikke naturfenomen, de skyldes ikke naturkrefter. Nei, dette er samfunnsproblem som vi mennesker kan gripe tak i og finne politiske løsninger på. Til den jobben trengs ikke én sterk mann eller ett sterkt parti, som kan ta raske beslutninger. Det er faktisk mer effektivt å ha et velfungerende folkestyre med et godt embetsverk, som de folkevalgte kan støtte seg til.

Folkestyret innebærer at de folkevalgte også kan forholde seg kritisk til ekspertutredninger og kommer fram til andre politiske løsninger. Det kan være litt ergerlig å oppleve, hvis man sjøl har vært den som har laget den flotte utredningen. Men det er en billig pris å betale for å kunne leve og bo i et land der det er respekt for de demokratiske spillereglene.

VIDEO: Se video fra seremonien på Panoramas Facebook-side

Denne troen på menneskers evner til å styre samfunnsutviklingen gjenkjenner vi i den greske gudelæren, i mytologien. Der finner vi blant annet en fortelling som kanskje noen her ikke har hørt før. Mine studenter har hørt den, men da kanskje historien vekker hyggelige minner?

Dette er en skapelsesberetning, ikke om hvordan gudene skapte enkeltindivid av typen Ask og Embla, eller da Gud skapte Adam og Eva. Det er om skapelsen av de menneskelige samfunn, som den greske guden Zeus styrte med. Han satt på toppen av fjellet Olympus og fulgte med. I begynnelsen var han såre fornøyd, folkene ordnet seg med husholdninger i nabolag, de jobbet sammen og de koste seg i lag. Men så en dag oppdaget han misstemning blant menneskene, de var begynt å slåss seg imellom. Han tenkte seg om, og kalte så Hermes til seg, han som var budbringer, han med vinger på føttene og fjør i hjelmen.

«Du må gjøre et ærende for meg,» sa Zeus. «Menneskene lever ikke lenger i fred med hverandre. Det må vi gjøre noe med. De må få fornuft, slik at de kan diskutere seg fram til gode løsninger i stedet for å slåss. De må få politisk fornuft.»

«Greit det,» sa Hermes og føk nedover.

Men halvveis nede bråsnudde han og vendte tilbake til Zeus.

«Sist du sendte meg,» sa han, «var det for å fordele talenter. Da sa du akkurat hvem som skulle ha talent til å bli bonde, hvem skulle få talent til ulike typer håndverk, til å studere osv. Hvordan vil du at jeg nå skal fordele fornuften?» spurte Hermes, og fikk til svar: «Denne gangen skal du fordele likt til alle. Alle skal få like store porsjoner politisk fornuft.»

Og slik ble det. Alle mennesker på jorden kjenner forskjellen på rettferdig og urettferdig, og alle har evne til å høre på andres argumenter.

Dette talentet som vi har til politisk fornuft, blir dessverre ofte undertrykket hos de som har makt; de kan bli så blendet av mulighetene til å bruke sin posisjon til å oppnå spesialfordeler for seg og sine at de glemmer å bruke sin fornuft. Det er også et problem at vi ikke alltid anerkjenner andres evner til fornuft, enten fordi de er kvinner, utlendinger eller ikke har så høg utdanning som en selv.

Denne lille fortellingen er en påminnelse om at utdanning er viktig – men ikke alt. Vi må minne oss på andre verdier, og kanskje særlig huske på de mulighetene vi har til å skape gode fellesskap med andre mennesker – av ulike slag.

Lykke til med det!»