De siste årene har det skjedd en markert endring i forhold til hvordan vi snakker om fremtiden, spesielt i forhold til norsk industri. Nøkkelordene her er teknologi og hjemlig norsk produksjon.

Av LISE LILLEBRYGFJELD HALSE, førsteamanuensis ved HiMolde

De siste tiårene har global sourcing vært en trend, og den generell oppfatning har vært at det koster for mye å produsere i høykostlandet Norge. Parallelt med at vi har satt ut produksjon til lavkostland, har vi i økende grad gjort oss oljeavhengige, en sårbarhet som har blitt svært synlig den siste tiden.

En ny trend?

Nå kan det imidlertid virke som at trenden er i ferd med å snu. Vi kan oftere lese rapporter om vellykket tilbakeføring av norsk produksjon. I vår region er Klevens skrogproduksjon et godt eksempel, likeledes Brunvoll og Plastos satsing på hjemlig norsk produksjon.

Viktigheten av nærhet mellom produksjon og produktutvikling, og mellom leverandører, produsenter og kunder, fremheves som helt avgjørende for langsiktig innovasjonsevne.

Teknologi skaper muligheter

En viktig faktor som gjør hjemlig produksjon mulig, er bruk av teknologi. Automatisering reduserer ulempen knyttet til det høye lønnsnivået her hjemme. Kombinert med reduserte logistikk-kostnader og faktorer som ikke så lett lar seg kvantifisere, erfarer flere at hjemlig produksjon i mange tilfeller kan være fordelaktig.  Det hevdes at vi nå står vi overfor store teknologisk endringer som vil påvirke alle deler av det moderne samfunn. Økt automatisering er riktignok en del av dette, men endringene vil være lang mer gjennomgripende enn kun å erstatte eksisterende arbeidsoppgaver med roboter.

Aktører som bedrifter og institusjoner, så vel som alle «tingene» vi omgir oss meg, vil bli koplet sammen, og informasjon vil deles sømløst over «skyen». En ser for seg at de nye teknologiske mulighetene vil åpne opp for helt nye forretningsmodeller. Dette vil radikalt endre landskapet ved at aktører som klamrer seg til det gamle, vil fortrenges til fordel for aktører som tilbyr sine kunder nye måter å løse deres behov på.

Vi er i startgropa

Dette nye teknologiske landskapet har vært gjenstand for stor oppmerksomhet den senere tid.  Likevel fremstår dette som ganske uklart, og mange er usikre på hvordan en skal møtte dette nye. Forsknings- og innovasjonsstrategien som ble vedtatt i Fylkestinget før sommeren setter fokus på dette, og vil være viktig for den omstillingen som industrien i vår region nå må gå gjennom. Det er videre nødvendig å styrke den generelle kompetansen rundt dette, som innebærer at våre kompetansemiljø må spille en sentral rolle. I dag skjer det allerede aktiviteter både ved NTNU Ålesund og Høgskolen i Molde i forhold til denne tematikken.

Denne uka starter kompetanseprogrammet «Industrielt Internett» ved Høgskolen i Molde, som er rettet mot næringslivet. Programmet er utarbeidet i tett samarbeid med Kunnskapsparken i Molde, og fokuset er innovasjon, ledelse og ny teknologi.  Samme tematikk behandles i et annet konkret initiativ representert ved det fireårige kompetanseprosjektet Manufacturing Network 4.0. Dette prosjektet ledes av Høgskolen i Molde med støtte fra BIA-programmet i Forskningsrådet, og gjennomføres sammen med de akademiske partnerne NTNU, Møreforsking og SINTEF, og industripartnerne Brunvoll, Ekornes, iKuben, Kleven, Norwegian Rooms og Pipelife.

Prosjektets spire ble skapt hos iKubens gruppe for produksjonsteknologi, hvor motivasjonen var å utvikle kunnskap og oppmerksomhet om sammenhengen mellom lokalisering av produksjon og innovasjonsevne. For å bygge en sterk nasjonal industri er det videre helt avgjørende å effektivisere produksjonsprosesser gjennom å ta i bruk ny teknologi. Dette er et sentrale tema i prosjektet, som for øyeblikket er i ferd med å rekruttere doktorgradskandidater.

Regionale kompetansemiljø er nøkkelen

Norge har et godt utgangspunkt for å gripe de mulighetene som de teknologiske endringene representerer. Vi er vant til å ta i bruk ny teknologi, som sammen med flate organisasjonsstrukturer med høy grad av tillit mellom aktører gir oss et fortrinn. Likevel er ny kompetanse helt avgjørende for å møte fremtidens teknologisamfunn. Denne kompetansen må utvikles i et tett samspill mellom regionale kunnskapsinstitusjoner og næringsliv, og med forbindelser til de fremste kunnskapsmiljøene globalt og nasjonalt.

Eksemplene overfor er eksempler på initiativ som bidrar til dette. Sammen med virkemiddelapparatet vil den regionale dynamikken spille en avgjørende rolle for å kunne lykkes med dette.