Teamet på toppen av Haugen er ikke (selv om det ofte kan se slik ut) bare interessert i fotball. Forskningsetikk er også noe som interesserer.
Når Norges største universitet påstår at Snus er like farlig som røyking (Forskning.no), begynner vi etterhvert å lure. Nå har enkelte av oss gjort en solid og smertefull innsats i å substituere snus med røyk, ut i fra klare råd fra kapasiteter som Karl Erik Lund (Norsk forsker om snus: – Befolkningen bærer på sterke misoppfatninger – Dagbladet.no) og flere med ham. Har vi blitt lurt, eller er det NTNU som forsøker å lure oss?
Saken har versert i media i lengre tid, og den klareste kritikeren, Kristian Gundersen ved UiO, gjør dette nærmest til en episk og konspiratorisk kamp mellom NTNU og UiO i kampen om Norges universitetshegemoni. (Se Uetisk forskningsformidling – nrk.no).
Vi er ikke ukjente med konspiratorisk tenking her oppe blant ørnene, men vi må nok innrømme at selv vi synes dette er å trekke saken vel langt
RELATERT: To snus or not to snus
Uansett, på toppen av Haugen har vi alltid vår egen vri, gjerne forskningsorientert, så også denne gangen. Litt nærmere studier av saken leder oss til kilden – nettstedet Forskning.no. Her ble det publisert en kritisk kommentar (Forskere overselger snusstudie). Her uttaler forskeren bak NTNU-studien, Eli-Anne Skaug seg, og allerede i billedteksten ble vi svært overrasket. Her introduseres nemlig begrepet grensesignifikans – se billedteksten nedenfor:
«– Dette er en epidemiologisk studie, og der er det vanskelig å korrigere for alle bakenforliggende faktorer. Men også når vi korrigerer for både alder, inntekt, fysisk aktivitet og utdanning, er funnene grensesignifikante, altså på grensen til signifikante, sier en av forskerne bak den nye studien, Eli-Anne Skaug.»
Vi er selvsagt ikke verdens fremste eksperter på matematisk statistikk, men dette begrepet var ukjent for oss. Etter gjentatte internettsøk både på norsk og engelsk, har vi faktisk ikke kommet over en eneste definisjon av ordet grensesignifikans.
Vi har i (vår naivitet?) alltid trodd at signifikans er noe man velger, for så å avgjøre om noe er signifikant eller ikke – altså et enten/eller valg. Ut i fra ordsammensetningen i grensesignifikans synes dette mer som et kontinuerlig begrep. Nå er det altså ikke slik lengre at noe enten er signifikant eller ikke. Nei, nå kan noe være i nærheten av signifikant. Det merkelige i saken er at originalartikkelen i PLoS ONE ikke nevner et slikt begrep med et eneste ord. Her er det aller meste ikke-signifikant.
Det som vel overrasker oss aller mest, er at når en forsker kanskje har gjort en genistrek med å utvide vår kunnskap i matematisk statistikk, så gjør forskeren dette på formidlingsnivå og overser det glatt i originalartikkelen.
Det er selvsagt problematisk at en formell definisjon av begrepet ikke foreligger. Slikt må en selvsagt gjøre når nye begrep introduseres. Vi trår derfor støttende til og foreslår følgende definisjon:
Def: Når en artikkel godtas i PLoS ONE, men ikke i British Journal of Medicine (BMJ) eller Lancet, er forskningsresultatene grensesignifikante. Om artikkelen godtas i BMJ eller Lancet, er de signifikante.
Heia Molde!
–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.