Førstelektor Ragnhild Michaelsen trekker sitt kandidatur til prorektorvervet. Hun sier hun ikke kan støtte måten rektor Hallgeir Gammelsæter leder arbeidet med struktursaken på.
(Saken ble oppdatert med Hallgeir Gammelsæters tilsvar klokka 16.45.)
Onsdag sendte Michaelsen en epost til høgskoledirektør Gerd Marit Langøy med følgende ordlyd:
«Jeg viser til strukturprosessen som foregår ved Høgskolen i Molde, og til rektors opptreden/rolle i denne saken. Jeg reagerer blant annet på rektors trusler om å trekke seg dersom høgskolestyret følger direktørens innstilling til vedtak (Panorama, 22.11.2016). Dette er en lederstil som ikke er forenlig med min oppfatning av godt lederskap.
I denne konkrete saken kan det se ut som om rektor sterke syn er et hinder for gode prosesser både i høgskolestyret og i høgskolen forøvrig.
På denne bakgrunn ser jeg det som vanskelig å fungere i et evt. fremtidig prorektorverv, og trekker derfor mitt kandidatur.»
Michaelsen, som også er hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbunds (NSF) 43 medlemmer på høgskolen, karakteriserer arbeidet med struktursaken på Molde campus som «trist».
– Vi er mange som reagere på det som skjer. Jeg finner det vanskelig å samarbeide med en rektor som truer styret sitt til å følge sin mening, og at styret blir satt ut av spill. Jeg kan ikke stille meg bak en slik måte å lede på. Gammelsæter hører ikke på folk, og denne prosessen har ikke vært god. Jeg opplever at klimaet på allmøtene vi har hatt om saken ikke innbyr til åpenhet og diskusjon. På et møte ble vi f.eks. bedt om å fatte oss i korthet, sier Michalesen.
LES MER: Gammelsæter truet med å trekke seg
Etter Gammelsæters utspill om HiVolda-fusjon, syns hun det nå er vanskelig å vite hvor Gammelsæter står i struktursaken.
– Situasjonen er veldig vanskelig, og vi får et dårlig omdømme. Jeg reagerer på hvordan han svarer ansatte som stiller spørsmål. De slipper ikke til, og det virker arrogant. Vedtak som høgskolestyret har fattet underveis i arbeidet blir rett og slett ikke fulgt opp. Det er vanskelig å ha tillit til Gammelsæter, og det er vanskelig å vite hva han vil gjøre videre. Høgskolestyret har fattet ei beslutning om at man ikke bør velge alenegang og at NTNU er mest aktuell som fusjonspartner, og om Gammelsæter ikke kan leve med den beslutningen, så må han ta konsekvensen av det. Høgskolestyret må snarest finne en vei ut av dette uføret, sier Michaelsen.
I morgen klokka 12 skal NSF-medlemmene på campus møtes for å diskutere situasjonen som er oppstått etter det siste møtet i høgskolestyret.
Michaelsen har skrevet et notat der hun utdyper hvorfor hun har trukket seg fra prorektor-valget:
«Jeg stilte som kandidat til prorektorvervet etter oppfordring fra kolleger. Jeg har hele tiden siden oppdraget fra departementet kom i mai 2014, vært opptatt av at oppdraget må tas på alvor. Jeg så på prorektorvervet som en mulighet til å være med på å påvirke denne konkrete saken, men også andre viktige saker som berører høgskolens liv.
Når det gjelder struktursaken, kom vi, etter min mening, sent på banen, men etter hvert har saken blitt viet stor oppmerksomhet, både innad i høgskolen, i næringslivet og befolkningen forøvrig. Jeg opplever at det er stor interesse i andre høgskolen /universiteter for hva som skjer i Molde. Mange uttrykker bekymring for hva vil skje med oss dersom vi ikke finner en fusjonspartner.
Det er ikke tvil om at høgskolens veivalg og strategi fremover vil ha stor betydning for hvilke utdanningstilbud vi blir i stand til å tilby regionens ungdommer. Ingen sitter med fasiten på konsekvensene av våre valg, desto viktigere blir det med gode prosesser som ender med den løsning som blir det beste for høgskolen i det utfordringsbildet vi nå står overfor.
Etter min mening har prosessen innad i høgskolen vært preget av uenighet/splittelse både blant fagansatte og i ledelsen. Denne splittelsen ser ut til å prege prosesser rundt vedtak som skal fattes i høgskolestyret. Prosessen har vært krevende, og den har skapt mye frustrasjon. Det er forventninger til at høgskolestyret nå må fatte vedtak som gir retning og som bidrar til ro i organisasjonen.
Jeg hadde tro på at NIFU-rapporten skulle bidra til føre oss inn på et konstruktivt spor. Den viste etter min mening en tydelig retning, og til konkrete utfordringer i forhold til skjerpede krav.
Jeg hadde store forventninger til at høgskolestyret nå hadde fått et godt grunnlag til å fatte en beslutning. Skuffelsen var stor da jeg så Panoramas dekning av møtet i høgskolestyrets møte den 22. november, der det står at rektor/styreleder truet med å trekke seg dersom høgskolestyret fulgte direktørens innstilling til vedtak. Dette er særdeles uvanlig og spesielt. Dette er foranledningen til at jeg valgte å trekke mitt kandidatur til prorektorvervet.
Styreleder setter styret i en svært vanskelig situasjon når han stiller styret overfor et ultimatum like før avstemming skal skje. At styreleder velger å presse styremedlemmene på denne måten, er for meg uakseptabelt. For meg kan det se ut som om rektor/styreleder har bestemt seg for utfallet av denne saken, og at dette i stor grad påvirker høgskolestyrets prosesser og beslutninger. Rektor/styreleders syn, synes for meg å overskygge andres synspunkter og begrenser gode diskusjoner. Jeg forstår godt at det kan være utfordrende å følge opp evt. vedtak som en selv er uenig i, men dette er styreleders ansvar. Dersom dette blir for vanskelig, må en vurdere å finne andre som kan gjøre det. Her har både rektor og styre et ansvar. Styremedlemmene må ta ansvar for å være tydelige i diskusjonene, og i sine forventninger om at vedtak som fattes, skal følges opp.
Jeg reagerer også på at styreleder på eget initiativ lanserer nye fusjonsalternativer i Panorama dagen før styremøtet, uten at dette er forankret i ledergruppa, og heller ikke forberedt skriftlig.
Jeg finner det vanskelig å gå inn i en stedfortrederfunksjon for rektor i et evt. fremtidig prorektorverv, når spillereglene for samarbeid innad i styret er uklare, og dette er som tidligere nevnt bakgrunn for at jeg trakk mitt kandidatur til prorektorvervet.
Min oppfordring til styret er å avklare spillereglene, og fatte et vedtak som er tydelig på hvilken vei vi skal gå, og påbegynne de prosesser som er nødvendige. Vi trenger ro i organisasjonen slik at vi får jobbet med en strategi som gjør oss robuste til å møte de nye kravene/utfordringene, uavhengig av alenegang eller i en fusjon.»
LES MER: – Vi har gått i ring siden påske
Dagens prorektor, professor Solfrid Vatne, varslet tidligere i høst at hun trekker seg fra vervet fordi hun mener høgskolestyret er handlingslammet i struktursaken. Etter at Ragnhild Michaelsen nå har trukket sitt kandidatur, så er det bare én kandidat igjen på det som var nominasjonskomiteens korte liste, nemlig førsteamanuensis Heidi Hogset.
Hogset opplyser til Panorama at hun opprettholder sitt kandidatur i suppleringsvalget. Valget skal etter planen finne sted tirsdag 20. desember, og det vil være mulig å forhåndsstemme.
– En saksopplysning
Rektor Hallgeir Gammelsæter avviser at han mente å true styret da han på møtet i høgskolestyret sa at han ville trekke seg om styreflertallet gikk inn for å initiere tettere kontakt med NTNU.
– For meg handlet det om hva jeg kan gjennomføre, om hva som er min egen motivasjon og egne prinsipper. Jeg gikk til valg som rektor på at vi skal stå alene, så det jeg sa i styret var et uttrykk for hva som er min grense. Det var en saksopplysning, sier Gammelsæter.
Gammelsæter er ikke enig i at vedtaket fra styremøtet i Angvika i vår – om at høgskolen ikke bør velge alenegang og at NTNU er mest aktuell som fusjonspartner – ikke er fulgt opp.
– Jeg mener vedtaket er fulgt opp i tilstrekkelig grad. Når man inngår kompromisser, så blir det ofte et rom for tolkning som gjør at de som ønsker kompromisset kan leve med kompromissvedtaket, sier Gammelsæter.
Han forsvarer at han ønsker å invitere HiVolda til samtale om en eventuell fusjon:
– Vi som har stått for alenegang bør gjøre en ny vurdering av saken. En eventuell fusjon med HiVolda er en alternativ strategi som kan ha den nødvendige eksterne legitimiteten i regionen vår. Spørsmålet er om regionen vår skal stå uten egen høgskole om noen år.
Gammelsæter sier det ikke er aktuelt for ham å trekke seg som rektor og styreleder som følge av at Michaelsen syns det er vanskelig å ha tillit til ham.
– Det er ikke hyggelig eller godt at det stilles spørsmålstegn ved tilliten til meg, så jeg er ikke glad for det. Jeg skulle gjerne ha sett at organisasjonen sto mere samlet i struktursaken, sier han.
Min oppfatning av godt lederskap er at dersom en leder er strengt uenig med et vedtak, i en slik karakter at vedkommende finner det svært vanskelig/umulig å lede organisasjonen basert på det, så skal leder stille sin posisjon til rådighet. Det er rett og slett snakk om ryddighet og respekt for virksomheten en er leder for at en er villig til å trekke seg dersom en mener at en selv ikke er rette person.
Det må være rom for at dersom det er vedtak som strider med ens egne verdier, så må det også innad i høgskolestyret være rom for å uttrykke det, selv for rektor uten å måtte bli omtales som at vedkommende truer eller legger bånd på hva styret gjør.
Jeg er enig i første avsnittet ditt, men ikke andre avsnitt. Problemet i dette tilfellet er at rektor meddeler at han vil trekke seg FØR avstemning skjer. Dermed setter man høgskolestyret medlemmer i en vanskelig situasjon ettersom det ikke bare blir en avstemning vedrørende høgskoledirektørens innstiling om fusjon med NTNU, men også en avstemning over om rektor skal forbli i stillingen eller ikke – ettersom et flertall for høgskoledirektørens innstilling da også innebærer at rektor trekker seg. Hadde rektor meddelt dette etter et evt. nederlag for sitt ståsted i saken hadde det vært ryddig og legitimt.
Ellers så vil jeg bare takke Ragnhild for å sette ord på hva mange ansatte tenker og meddeler i samtaler seg i mellom, men av ulike grunner ikke ønsker å gå ut i offentligheten med dette.
Morten, i viktige og ekstraordinære saker som dette er så skjer det at man som styremedlem må stille ultimatum. Jeg vet om mange eksempler på dette og i en kommentar til deg tidligere så nevnte jeg Siri Haltens eksempler fra styreseminaret i fjor. Poenget som du må ha glemt, er at resten av styret bør ikke få dette som en overraskelse. Det er selvsagt situasjoner hvor ditt råd kan være fornuftig, f eks der et styremedlem blir nedstemt i en mindre viktig sak, men den utgjør den berømte dråpen som får begeret til å renne over. I en slik situasjon bør man ikke stille ultimatum og der er jeg enig med deg. Dette er imidertid en særdeles viktig sak og i slike situasjoner vil ting kunne komme på spissen. Jeg er således helt på linje med alle avsnittene til Eivind.
Det som du ser ut til å ha glemt, eller i hvert fall helt overser i din argumentasjon, er at rektor tidligere har meddelt tanker om å trekke seg hvis hans ståsted i struktursaken blir nedstemt. Ut i fra det jeg har blitt fortalt, og her kan personer til stede på det aktuelle styremøtet korrigere meg hvis jeg har hørt feil, er at rektor meddelte tanker om å trekke seg allerede på styremøtet i Angvika i mars når styret vedtok at man primært ikke ønsket alenegang og ville se mot NTNU. Og sett bort i fra det, så har rektor gått ut i offentligheten i et videointervju (som du selv har omtalt) her på Panorama for mange måneder siden der han også meddelte tanker om å trekke seg hvis hans syn ikke ble fulgt. Så argumentet ditt om at dette ville komme som en overraskelse på styremedlemmer faller derfor bort. Det at rektor enda en gang gjentar dette blir kun repeterende og tar fokuset bort i fra voteringen over direktørens innstilling
Jeg forstår også dette som en saksopplysning fra rektor om at han viser til sitt tidligere ultimatum. Han er altså konsekvent på at dette er en sak av slik viktighet at han stiller ultimatum dersom styret fatter vedtak som store deler av organisasjon har uttrykt skepsis til. Fra Budstikka virker det som at flere av styremedlemmene, i alle fall de som er medlemmer av Molde Næringsforum, misforstår hva en kollegial organisasjon er for noe. Jeg sliter også litt med sammenhengen mellom dine to innlegg. I det siste skriver du som at styremedlemmene må ha visst at rektor stod på sitt tidligere ultimatum, mens i det første mener du at den klargjøringen var ikke var «legitim» før møtet, men «ryddig og legitim» om det hadde skjedd etter møtet. Det mangler en logisk konsistens her. En tolkning i god tro innebærer at jeg skal legge mest vekt på ditt siste innlegg og der er vi nogenlunde på linje og jeg er enig i at argumentet mitt i en slik situasjon vil falle bort i og med at rektors siste
ultimatum da blir smør på flesk.