Da prorektor Solfrid Vatne fikk innvilget fritak fra vervet fra nyttår, oppsto en situasjon som neppe er en institusjon for forskning og høyere utdanning verdig.

Av HEIDI HOGSET, førsteamanuensis

Det går frem av informasjon administrasjonen har gitt i forkant av suppleringsvalget til prorektor at «fast og midlertidig tilsatte, samt eksterne kandidater, er valgbare», og videre at «på grunn av styrets sammensetning for øvrig, og dermed for å oppnå kjønnsbalanse etter §9 i høgskolens valgreglement er kun kvinnelige kandidater valgbare».

Her nevnes ikke kvalifikasjonskrav. Det er mulig at kvalifikasjonskrav er overflødige ved demokratiske valg, fordi det blir ivaretatt gjennom den skarpe konkurransen om valgte lederverv. Kandidatene må vise sin skikkethet for vervet gjennom sin valgkamp, som bør gi velgerne et godt grunnlag for sine valg. Men ved Høgskolen i Molde har det i mange år vært liten interesse for å stille som kandidat til ledervervene. Den skarpe konkurransen er fraværende. Når i tillegg en stor andel av alle som er valgbare blir utestengt kun på grunnlag av sitt kjønn, gjør det konkurransen enda mer illusorisk. Påstander om merittbasert rekruttering til lederposisjonene mister troverdighet.

LES MER: – Vanskelig å ha tillit til Gammelsæter

Jeg har ingen problemer med kvotering som ett av flere virkemidler for å sikre rekruttering av begge kjønn i styre og stell, men når hensynet til en eksakt kjønnsbalanse blir totalt dominerende, blir resultatet en parodi på likestilling. Den modellen for kjønnsbalansert rekruttering til styret og ledervervene som vi har ved Høgskolen i Molde er kanskje grei når alle posisjonene er på valg, og det legges en styrekabal med mange frihetsgrader og der flere hensyn kommer i betraktning. Men ved et suppleringsvalg i ettertid, bør dette hensynet kunne vike, så lenge kjønnsbalansen forblir innenfor en ramme på for eksempel 40% mot 60%. Faktum er at siden antall styremedlemmer, inkludert rektor og prorektor, er et oddetall, er det ikke mulig å oppnå eksakt kjønnsbalanse. Per i dag, før Solfrid Vatne fratrer som prorektor, er det 5 menn (45%) og 6 kvinner (55%) i styret. Det er dermed likegyldig for kjønnsbalansen om Vatnes arvtaker blir en mann eller en kvinne. Derfor burde også menn hatt mulighet til å stille som kandidat ved dette suppleringsvalget. At det ikke har vært tilfellet, har fått som konsekvens at ansatte ved Høgskolen i Molde den 20. desember kun har valget mellom å stemme eller å la være å stemme på meg! Dette er et tvilsomt demokrati.

LES MER: – Vi har fått i ring siden påske

Nå innebærer ikke prorektorvervet tilnærmelsesvis like stort ansvar eller innflytelse som rektorvervet. Men dersom også rektor skulle finne på å be om avløsning, er det prorektor som trer inn i stillingen. Gir dette valget prorektor et egnet mandat til å gjøre det? Kanskje vi i en slik situasjon heller burde begynne forfra med å rekruttere en ny rektor? I denne situasjonen kunne vi hatt mange mulige tilnærmelsesmåter til rekruttering. Vi kunne la prorektor bli rektor, og arrangere et nytt suppleringsvalg av prorektor, der kun menn kan stille. Dette er muligens gjeldende praksis. Eller vi arrangerer et suppleringsvalg av rektor, der også kun menn kan stille. Eller vi kan vurdere å lyse ut en stilling som (ansatt) rektor, og da formodentlig uten krav til kjønn.

LES MER: En likestillingskuriositet

Innenfor akademia har vi lange tradisjoner for en flat organisasjonsstruktur, uten en egentlig ledelse. Vi velger en person som skal representere, ikke lede, kollegiet. Men vi ser rundt oss en trend i retning av at universitet og høgskoler går bort fra denne tradisjonen og går over til ansatt leder (rektor). Det betyr ikke at også vi i Molde må gjøre det samme. Men idealer må kunne veies opp mot realitetene, og jeg vil stille et spørsmålstegn ved om vår styringsmodell fungerer som ment, når det er så lite konkurranse om ledervervene.

Kanskje tiden faktisk er moden for å gå over til en lederstruktur med ansatt rektor?