Jeg ser at studentene kommer på banen med innlegg i Panorama. Det er bra. Men så er det dette med debatt-teknikk.

Av KAI A. OLSEN, professor

Her tar de etter rektor og gjør samme blemme som han. En typisk avisdebatt starter med et hovedinnlegg. Er det provoserende nok kommer det et svar. Svaret skal være kortere enn det første innlegget – ellers får en det ikke inn. Avisen vil da vanligvis gi forfatteren av det første innlegget anledning til et meget kort svar. Med dette er debatten over.

DIMMESTØL: God bedring, Kai Olsen!

GAMMELSÆTER: Olsens klagesang

Noen ganger, ofte i lokalaviser, kan debatten fortsette – av og til inn i evigheten (ref. sykehusdebatten). Da kan den ene eller andre part gjerne skrive, som rektor, «fra min side avsluttes diskusjonen her». Forutsetningen er imidlertid at en ikke har brakt inn nye momenter i innlegget. Det har rektor gjort, og da kan han ikke avslutte slik. Det blir som om vi skulle holde et kritisk innlegg i et allmøte og så gå. Inntrykket forsamlingen da sitter igjen med er enten at den som holdt innlegget mangler videre argumenter, eller at vedkommende er så arrogant at han mener at med dette er alt sagt. Uansett er det lurest å unngå denne setningen. Det kan, som vi har sett, gi et sterkt inntrykk av arroganse. Alternativet, å bare unngå å sende flere svar, er alltid mye bedre.

Forøvrig håper jeg at de som studerer organisasjonsfag ikke tar etter rektors praksis i andre saker. Jeg tenker da på siste styremøte. Der ga rektor beskjed til styret at han ville trekke seg om de opprettholdt vedtaket om å gå videre med NTNU. Kanskje det hadde vært mer naturlig for rektor å la styret, som høyskolens øverste organ, fatte sitt vedtak og så heller velge å gå av om han ikke kunne stille lojalt opp? Det hele blir dobbelt underlig for de som husker at rektor aksepterte at flertallet gikk for NTNU på styremøtet i mars.

Det er heller ikke sett på som god praksis at rektor/styreleder lanserer et eget forslag i media før styremøtet, som å foreslå fusjon med Volda. Saken er ikke diskutert med styret, det er ikke tatt opp med de ansatte og heller ikke med Volda! Her er ingen utredning til tross for at rektor, om han mente dette var et realistsk alternativ til NTNU, har hatt meget god tid til å arbeide med saken. Nå ble forslaget stemt ned i styret med 10 mot 1. Hadde vi vært en privat bedrift, og ikke en «akademisk», ville vi enten ha måttet finne en ny leder eller et nytt styre etter en slik votering.

RELATERT: Gammelsæter truet med å trekke seg

RELATERT: – Vanskelig å ha tillit til Gammelsæter

Avgjørelsen i styret gjør det også umulig å gå videre med Volda-alternativet. Det ville i så fall være illojalt til vedtaket i styret. Det studentene bør lære her er at en, som leder, ikke tar opp saker i styret som en er nødt til å tape. Med et godt forarbeide og en god dialog med eget styre hadde det kanskje vært mulig å fått et vedtak på i hvertfall å vurdere denne muligheten.

Studentene i organisasjonsfag bør heller ikke ta etter rektors praksis med å gå ut i offentligheten og kritisere forskningsinstitutt eller andre som har gjort oppdrag for høyskolen. Dette er ytterst uvanlig, og så vidt jeg har hørt er det første gang NIFU opplever å få offentlig kritikk av en oppdragsgiver.

Så istedenfor å se på høyskolen som «best practice» håper jeg studentene konsentrere seg om pensum, eller om alle de interessante innspillene vi finner om ledelse i aviser som Dagens Næringsliv og Aftenposten. Der går det fram at en leder skal ha en god dialog med ansatte om viktige avgjørelser, vise respekt for eget styre, være klar i alle utspill og opptre som en leder for hele organisasjonen.

Dialog er viktig. Men når høyskolen vil vite hva ansatte mener om det aller viktigste spørsmål i høgskolens snart 50-årige historie, ja da kommuniserer en gjennom et dataprogram. Jada, vi bruker Questback til påmelding til julebordet, men det egner seg ikke til å få vite hvilket standpunkt ansatte har. Det er for eksempel ikke likegyldig om det er en stipendiat eller en professor som vil til NTNU. I tillegg, gjennom gode utredninger og gode dialoger kan en også være med på å forme synet til de ansatte. Tar en snarveier, bruker spørreskjema istedenfor dialog, havner en i grøften ganske fort. Derfor er det mye å lære av prosessen som har vært ført, men under kapittelet «hva en ikke skal gjøre».

Mens undertegnede, som bare er professor, kan skrive om det meste, må en rektor tenke på sin posisjon – ikke minst på hva han vil oppnå. Det er viktig at dere, som studenter får en klar forståelse av begrepet rolle. Om vi tar NIFU rapporten som et eksempel kan en professor gjerne kritisere denne i media, men ikke en rektor. Professoren kan ønske å arrestere forskningsinstituttet på metode, mens rektoren må tenke på hvilken effekt den offentlige kritikken vil ha.

Fra min side håper jeg at denne diskusjonen ikke blir avsluttet her.