I de periodene av året der fotballen har pause tilbringer vi ikke like mye tid på toppen av Haugen. Enkelte vil nok innvende at fotballen aldri tar pause, MFK tapte jo forleden mot Bodø/Glimt, mens 8-0 mot Hødd lar seg høre.
Av HAUGEN med BJØRN GUVÅG, OLAV HAUGE og KAI OLSEN
Derfor henfaller det aldri hvilende teamet tidvis også til moderinstitusjonens lunsjrom, når den (tross alt) ikke helt uviktige sportsdiskusjonen formes. I disse vintersports-tider, med to nylig avsluttede verdensmesterskap, dreide diskusjonen denne dagen seg selvsagt om den nokså svake innsatsen som Norge leverte både i alpin og skiskyting. Ikke minst var skuffelsen stor over de norske kvinnenes innsats i Hochfilzen. Den beste plasseringen oppnådde Tirill Eckhoff med en 12. plass, noe som slett ikke gir voldsomme forventninger til neste års OL på sør-koreansk jord. Her kan vi ikke vente ett sekund, noe må gjøres!
Som vanlig tok teamet grundig tak i problemstillingen og lanserte en rekke forslag. Enkelte hevdet at en fransk skytetrener var farlig, mens andre påsto at Morten Aa Djupvik snakket en så uforståelig dialekt at en knapt nok kunne forvente annet enn bunnplasseringer. Ingen av forslagene ga derimot håp om kortsiktig forbedring, i alle fall ikke på det nødvendige nivået. Derfor endte diskusjonen med Marit.
Marit Bjørgen har vist fenomenal form i det siste. I generalprøven før Lahti-VM slo hun Heidi Weng med nærmere ett minutt på 10 kilometer. Hadde det ikke vært en idé å fordele ressursbasen litt mellom grenene? I Pyeongchang er jo tross alt Therese Johaug tilbake, og da kan hun ordne gullmedaljene i langrenn og behovet for Bjørgen er sånn sett mindre.
La oss derfor gjøre en aldri så liten «transfer» (som en sier på fotballspråk) og omskolere Marit Bjørgen til skiskytter. Enkelte hevdet at skyting nok krever mer enn ett års trening, og at en slik omskolering slett ikke hadde noe for seg. Men de mer påståelige i teamet ga seg ikke så lett, og besluttet å føre «bevis» for forslaget.
På sprinten i Hochfilzen vant Gabriella Koukalová (tidligere Soukalová – burde ikke for øvrig heller ektemannen ha skiftet navn i denne familien?) med løpstida 19 minutter og 13 sekunder. Koukalová hadde ingen strafferunder, og gjennomførte således totalt 7,5 km eller 7500 meter langrenn. Hun er ikke blant de raskeste på skytebanen. Ifølge offisiell statistikk (2015–16 Top shooters, Women) bruker hun i gjennomsnitt 33 sekunder per skyting. På to skytinger i sprint skulle dette dermed gi 66 sekunder med skyting. Trekkes disse 66 sekundene fra totaltiden på 19m 13s finner v i 19×60+13-66=1087 sekunder. Gjennomsnittsfarten over 7500 meter blir dermed 7500/1087 = 6.8997 m/s – eller laber bris om man vil.
Hva så med Bjørgen? I dagens form synes det slett ikke urealistisk å anta at Bjørgen lett kan gå 2 til 2,5 minutter raskere enn Koukalova over 7,5 km. Bjørgen slo jo Weng med nærmere ett minutt på 10 km (riktignok klassisk), men såpass må vi da tro at Marit kan greie – også i skøyting.
Med 2 minutter og 15 sekunder raskere løpstid (vi legger oss midt mellom 2 og 2,5 minutter) ville Marit ha tilbakelagt de 7,5 kilometerne i Hochfilzen på 1087-135 = 952 sekund. Noe som gir en snitthastighet på 7500/952 = 7.8782 m/s – her nærmer vi oss frisk bris med stormskritt!
Hva så med skyting? Jo, vi tar sikkert feil, Marit Bjørgen er neppe en så dårlig skytter, men vi antar at hun bommer på alle 10 blinker. Men, vi antar at hun greier å avfyre alle 10 skudd i løpet av 10 sekunder. Hun må da selvsagt gå 10 strafferunder, noe som gir 1,5 km ekstra løpslengde (totalt 9000 meter) ettersom strafferunden på sprinter er 150 m.
La oss oppsummere:
Kokalova endte med en totaltid (målt i sekunder) på: 7500/6.8997 + 66 = 1153.0038
Marit B. ville ha endt med å bruke (i samme målestokk): 9000/7.8782 + 10 = 1152.3929
Hun ville altså ha blitt verdensmester med om lag 0.7 sekunders seiersmargin – for øvrig den samme tidsforskjellen som unge Bø tapte sprinten med for herrene. Her slo altså ting ut i Norges favør.
Enkelte vil kanskje anføre at Marit ikke har erfaring med å bære rifle på ryggen når hun raser gjennom skiløypene. Vi må da ile til og si at om det er noen med kropper som skulle håndtere å iføre seg gevær uten synderlig påvirkning, så må vel det være Marit B. (se bildet over). Dessuten kunne jo Marit, på tross av iherdig skytehastighet, finne på å treffe en blink eller to.
Ja, ja, dette er selvsagt kun flanerier og urealistiske tankeeksperimenter. Men en slik strategi ville kunne maksimere antall gullmedaljer på den sørlige delen av den koreanske halvøya – noe enkelte sportsintellektuelle ville ha glede av.
Uansett, vi begynner å nærme oss starten på årets eliteserie. KBK leverte godt mot russisk motstand, mens MFK spilte en pissekamp (som danskene ville si) mot Bodø/Glimt. Gullkampen mot Hødd har vi selvsagt ikke glemt. Uansett, dette er bare trening.
Heia Molde!
–> Hallgeir Gammelsæter, Kjetil Kåre Haugen, Arve Hjelseth og Maren Sæbø skriver fast i Panorama.