Førsteamanuensis Steinar Kristoffersen – som våren for to år siden var kandidat til vervet som prorektor – utelukker ikke at han stiller til valg for å ta over etter rektor Hallgeir Gammelsæter.

– Det var veldig uventet at Hallgeir trakk seg. Det er ferskt, så jeg har ikke kommet til noen konklusjon om hvorvidt jeg skal stille som rektorkandidat, sier Kristoffersen.

LES MER: Gammelsæter gir seg som rektor til sommeren

Da Kristoffersen stilte som prorektorkandidat våren 2015, fikk han 38,6 prosent av stemmene. Da var det professor Solfrid Vatne, med 54,6 prosent av stemmene, som fikk vervet. I høst trakk Vatne seg som prorektor, og kritiserte høgskolestyret for å være handlingslammet.

– Jeg har jo lyst til å påvirke i den vanskelige situasjonen høgskolen er kommet i, men jeg må gå noen runder med meg selv om jeg har det inne. Om konklusjonen er at jeg kan bidra, så er jeg motivert til å stille som kandidat. Det er jo slik at folk velger rektor, så jeg må jo også ha støtte støtte i organisasjonen. Om jeg stiller, så håper at det blir mot flest mulig motiverte og sterke motkandidater. Det hadde vært det beste for høgskolen, sier Kristoffersen.

– Hva foretrekker du ved neste korsvei, om to år fra nå: valgt eller ansatt rektor?

– Min mening er at vi er best tjent med valgt rektor, for da kan de ansatte i størst grad påvirke veivalgene. Høgskolen har et stort samfunnsansvar, og jeg syns det er for defensivt å si fra seg muligheten til å påvirke fremtida vår.

På grunn av kravet om likestilling i hver valgkrets i UH-loven, må en ny rektor (om vedkommende kvinne ikke allerede sitter i høgskolestyret) være mann.

LES MER: Rektor må være mann – en likestillingskuriositet del 2

Stipendiat Elin Mordal, som representerer de vitenskapelig ansatte i høgskolestyret, sier at hun ikke er aktuell for rektorvervet.

– Jeg startet i en stipendiatstilling 1. januar, og min mening er at rektor som et minimum må ha førstekompetanse – og i mange tilfeller professorkompetanse, og det har altså ikke jeg. Årsaken til at jeg mener dette, er at forskning er en så sentral del av det organisasjonen driver med, sier Mordal.

Hun syns det er vanskelig å bestemme seg for om valgt eller ansatt rektor er det beste for høgskolen på sikt.

– Som fagperson liker jeg ordningen med valgt rektor, men det er fordeler og ulemper knyttet til begge systemene, sier Mordal.

Heller ikke førsteamanuensis Heidi Hogset – som i år overtok (uten motkandidater) plassen i høgskolestyret etter prorektor Solfrid Vatne – ønsker å overta etter Gammelsæter.

– Nei, ikke denne gangen. Jeg føler for å fordype med i det faglige – ikke i administrative oppgaver – nå. Men jeg utelukker ikke at jeg kan stille en gang i fremtida, sier Hogset.

Hogset mener at høgskolen «seriøst bør vurdere ansatt rektor».

– Årsaken til det er at det har vært vanskelig å finne motiverte kandidater. Det er bedre med en motivert ansatt rektor, enn en lite motivert valgt rektor. Men hvis vi får ha faglig frihet fremover, så er det iallfall viktig å få en person med sterk akademisk bakgrunn i rektorrollen, sier Hogset.

Stipendiat Morten Svindland var student da han i 2013 stilte som rektorkandidat mot professor Hallgeir Gammelsæter, men nå er han ikke aktuell.

– Jeg har ikke tenkt å stille, men du vet jo aldri. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å stille i 2013 heller. Jeg håper at nominasjonskomitéen finner gode kandidater, og at det blir er ordentlig valg. Da kommer jeg ikke til å hive meg inn i valget, sier Svindland.

Svindland mener at høgskolstyret bør beslutte å ha ansatt rektor fra sommeren 2019.

– Fusjonsprosessen nå viser at man trenger ekstern styreleder, en med et blikk utenfra, som ikke er så sterkt knyttet til de faglig ansatte ved høgskolen. Valgt rektor er en svak modell i vanskelige saker. Jeg var for valgt rektor da jeg satt i høgskolestyrt i 2010, men året etter endret jeg mening, sier Svindland.