Gud. Illustrasjon: YouTube/Creative Commons

Hvor fotballinteressert er egentlig Gud?

Enkelte har muligens fått med seg at månedens snakkis, RBKs nyinnkjøpte frelser Samuel Adegbenro, ikke bare er sterkt religiøs, men også synes å ha blitt snappet vekk fra hjemmelaget av pengesterke trøndere.

Av HAUGEN og BJØRN GUVÅG (medforfatter)

Kjetil Kåre Haugen er professor ved HiMolde.

Selv om enkelte av fra toppen av Haugens medarbeidere stiller seg tvilende til Guds fotballinteresse og i alle fall hans eventuelle inngripen i enkeltkamper, synes Adegbenros religiøse tilbøyeligheter å ha hatt uante konsekvenser i brakka på Lerkendal. Når selv en traust nordlending som Tore Reginiussen forklarer avansementet inn i Europeiske gruppespill med overnaturlige religiøse fenomener, må en virkelig begynne å lure. (Se for eksempel VG:  Reginiussen: – Vi må bare takke høyere makter)

Skjønt, det er kanskje ikke Guds eventuelle eksistens eller fotballinteresse som irriterer på toppen av Haugen-teamet mest i denne saken. Om en skal tro avisene (VGl: Rosenborg og Molde i budkrig for å sikre seg Vikings toppscorer), kunne nemlig Adegbenro ha vært MFK-spiller nå. Øyensynlig dreier dette seg om penger, og i dette perspektivet (dessverre) småpenger.

Vi trodde i vår naivitet at de pengene (Se for eksempel: Molde tjener fett på Europa-eventyret) som MFK spilte inn for to år siden, og vel fikk utbetalt i fjor nettopp var ment å brukes i denne typen situasjoner. Nå kan det selvsagt tenkes at unge Adegbenro har fått klar beskjed fra omtalte makter om at Nidelven er langt å foretrekke framfor Molde-panoramaet, men vi tillater oss nok å betvile en slik påstand. Dette dreier seg vanligvis om overgangssum, lønn og videresalgsklausuler. Og, vi er rimelig sikre på at disse variablene ble avgjørende også i dette tilfellet. Vår irritasjon gikk faktisk så vidt langt i saken, at undertegnede og kollega Guvåg vurderte å kjøpe Samuel A. for egne penger, eller i alle fall egne lånte penger.

Nåvel, slike prosjekter blir sjelden realisert, og i etterpåklokskapens kranke lys ser vi selvsagt Solskjærs strategi. Det var aldri meningen å kjøpe Samuel A. Men, det var viktig for Molde at ikke RBK fikk kjøpt ham før CL-kvalifiseringen mot Celtic. Derfor la man inn bud for å forsinke kjøpsprossen, noe man så til de grader lyktes med.

Det er neppe tvil om at RBK fort kunne ha seilt rett inn i Champions League med Adegbenro på laget. Faktisk er trener Ingebrigtsen helt enige i våre vurderinger her, se VG: RBK-Kåre: – Kunne slått ut Celtic med tidligere kjøp av Samuel. De 30-40[1] millionene RBK makter å dra ut av Europaliagen er selvsagt ingenting sammenlignet med de 180 de lett kunne oppnå med CL-gruppespill. Slik har MFKs djevelsk utspekulerte strategi riktignok sørget for litt mer penger i RBK-kassen, men slett ikke nok til å dra fra resten av eliteserielagene, de har jo tross alt investert 30 mill. for Samuel A. og denne unggutten fra Sarpsborg 08. Joda, vi hører motargumentene, RBK kan jo selge Samuel A. Videre etter tre mål over to kamper mot Ajax er han sikkert en spiller i 100-millionersklassen allerede. Men, vi har tross alt tro på at Viking ikke er komplette idioter. Fete videresalgsklausuler må vi virkelig regne med at stavangerlaget har sikret seg.

Summa summarum: Solskjær og hans trofaste apostler på Aker stadion slutter aldri å imponere. Det eneste som gjenstår nå, er at hjemmelaget begynner å spille fotball igjen og vinne flere kamper enn vi taper. Da tror vi på en hyggelig høst.

Heia Molde!

[1] Moldes inntekter på det dobbelte tilskrives selvsagt de ekstreme prestasjonene med avansement i 2015, noe vi forventningsmessig tror lite på for RBKs vedkommende.

–> Kjetil Kåre Haugen, Odd Williamsen, Arve Hjelseth og Anne Cecilie Rinde er spaltister i Panorama.