Det har stormet rundt Anita Khron Traaseth, Innovasjon Norges (IN) dynamiske leder, den siste tida.

Politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Kjetil B. Alstadheim (fint fornavn forresten) har latt seg hisse opp over Traaseths uttalelser om at det er vanskelig for Norge å framstå som et troverdig miljøfyrtårn med en ikke ubetydelig produksjon av ”dyret i åpenbaringen” – petroleum. (se feks Traaseth og Alstadheim i heftig krangel på Dagsnytt 18 – 23/10-17). Alstadheim argumenter bla. med at Traaseths rolle som leder i IN kanskje ikke er forenelig med negative uttalelser om Norges aller viktigste næring.

På toppen av Haugen hisser vi oss på ingen måte opp over slike ”salong-etiske” debatt-tema. Derimot, kunne vi la oss irritere, i alle fall en smule, over Norges rolle som petroleumsprodusent. Ikke nok med at vi har tjent oss fete på at en ulovlig og umoralsk allianse ved navn OPEC har bedrevet prissamarbeid siden 1970-tallet. Et prissamarbeid som sannsynligvis har vært helt avgjørende for at vi i det hele tatt har en petroleumsnæring i landet vårt.

Neida, det er verre enn som så. Vi har tjent enda mer penger på å ”free-ride” på OPEC. Vi har slett ikke behøvd å redusere vår produksjon og eksport av det svarte gull, det har vi elegant overlatt til araberne.

Vi har med andre ord både nytt godt av en kunstig høy pris, tvunget fram av OPECs umoralske prissamarbeid, og i tillegg unngått å måtte redusere produksjonsmengdene våre slik som OPEC-medlemmene naturlig nok har måttet. Dette er umoralsk.

Men, dette innlegget skal slett ikke handle om fravær av moral i norsk olje- og gassforvaltning, men heller om Innovasjon Norge. Vi skal riktignok ikke beskylde lederen, Traaseth, for å være eneforfatter av organisasjonens websider, men vi kunne ikke annet enn å sperre øynene opp når vi fikk tilgang til utsagnet i figuren nedenfor:

 

 

 

 

Ved første gjennomlesning virker muligens utsagnet plausibelt, men smak litt mer på setningen: ”Trenger du finansiering til et lønnsomt prosjekt …” Hva er dette for noe? Vi trodde, muligens i grenseløs naivitet, at lønnsomme prosjekter utmerket godt både kunne og skulle finansieres i det private kapitalmarkedet. Hva er et lønnsomt prosjekt? Jo, et lønnsomt prosjekt er et prosjekt som diskontert med beste alternative kapitalavkastning gir positiv nåverdi. Et slikt prosjekt er selvsagt gull, og ingen med fornuften i behold ville si nei til å finansiere et slikt prosjekt.

Vi trodde snarere at INs rolle var å finansiere prosjekter som det private kapitalmarkedet ikke ville finansiere; altså ulønnsomme prosjekter.

Kanskje mener egentlig IN egentlig følgende:

”Trenger du finansiering til et prosjekt du mener er lønnsomt, men som alle andre er fullstendig overbevist om er ulønnsomt …”

Vel, vel, hva har så dette med fotball å gjøre? Den erfarne leser av Fra toppen av Haugen begynner muligens etterhvert å lure på hva fotballvrien er. Men, fortvil ikke, vi kommer alltid inn på sporet. Vi har nemlig en utmerket løsning for Anita Khron Traaseth. Hvorfor ikke strø penger over fotballagene, de er i alle fall ulønnsomme. Kanskje de mest ulønnsomme prosjektene som finnes i hele det ganske land.

Heia (med eller uten IN-subsidiering) Molde!

–> Kjetil Kåre Haugen, Odd Williamsen, Arve Hjelseth og Anne Cecilie Rinde er spaltister i Panorama.