I landslagspauser bruker Fra toppen av Haugens medlemmer gjerne tid på å følge både norsk og utenlandsk landslagsfotball. Denne gangen var det play-off til VM i Russland som var på agendaen, og vi gledet oss både over Sveits, Kroatia og ikke minst svenskenes kvalifisering.
Av HAUGEN og OLAV HAUGE (medforfatter)
Når det gjelder våre naboer i sør, Danmark, har vi imidlertid litt større vansker med å gi lignende bifall. Dette har kanskje noe med 400-årsnatten, fjellaper eller lignende å gjøre, men vi skal ikke utbrodere dette videre.
Problemet denne gangen var selvsagt Irlands gigantiske taktiske blunder. Tre dager i forveien hadde irene vist for all verden at de var mer enn kapable til å holde danskene nesten ubesværet til 0-0 i kampen i Parken. Hvorfor kunne de da, etter å ha tatt ledelsen etter seks minutter, gå i den fella å fortsette å spille offensivt?
Dette er et mysterium av de sjeldne og kan neppe forklares på annen måte enn at lag og (ikke minst) trener kapitalt må ha overvurdert egne fotballmessige kvaliteter. Dette er fortsatt merkelig, men etter å ha tatt en tidlig ledelse (og dermed klarert VM-avansement) er det kanskje mulig å bli revet med av en fullsatt irrgrønn hjemmearena i Dublin, og få følelsen av uovervinnelighet?
Heldigvis (eller uheldigvis for Irland) er ingen uovervinnelige, hverken på fotballbanen eller på andre av livets områder. Ydmykhet, og det å kjenne sin plass, blir aldri umoderne. Hadde irene kjent sin plass, og sin åpenbare ferdighetsmessige underlegenhet spiller for spiller, burde de selvsagt ha fortsatt å spille slik de gjorde i Parken: defensivt, fysisk og trygt.
I stedet begynte de å spille pasninger og, gud forby, drible. Det gikk som det måtte gå. Riktignok utlignet Danmark litt tilfeldig på en corner, der en irsk back på mystisk vis greide å rote ballen i eget mål. Slikt kan selvsagt skje, men da kan jo ikke Irland kaste laget ukritisk framover i jakt på mål. Slikt blir det ikke mål for Irland av, men mål for Danmark.
Vi kan med andre ord ikke konkludere annerledes enn at irene gjennomførte en av historiens dårligste taktiske fotballkamper. Dessverre faller ansvaret på lederen, Martin O’Neill. Vi kan ikke annet enn å anbefale utskifting.
Hva så med hjemlandets innsats? Jo da, vi ser overskriftene, A-landslaget oppnådde to bortetap, noe norske sportsjournalister sjelden bifaller.
Det første tapet mot Makedonia var vel egentlig forventet, med bruk av mange spillere som rett og slett ikke holder nivået. Det andre tapet mot Slovakia var et rent arbeidsuhell, med en scoring fra hjemmelagets side to minutter på overtid.
For øvrig spilte Norge aldeles prikkfritt defensivt (på bortebane) mot et land som tross alt ligger mer enn ”dobbelt” så godt an som oss på FIFA-rankingen – nummer 24 per dags dato mot Norges 58. plass. Så Lagerbäcks prosjekt er i utmerket rute mot EM-kvaliken i 2018. Vi er samstemte og ikke så lite optimistiske nå. Norge er på rett vei!
Ellers regner vi med at MFK sørger for å få med seg ett poeng i helgas kamp mot LSK, slik at sølvmedaljene kan styres pent inn mot Sarpsborg 08 i årets siste hjemmekamp.
Heia Molde!
–> Kjetil Kåre Haugen, Odd Williamsen, Arve Hjelseth og Anne Cecilie Rinde er spaltister i Panorama.