I følge NRK [1] forpliktet Norge seg til å øke forsvarsutgiftene til 2% av BNP på NATO-toppmøtet i 2014 i Wales. Ettersom 10 år fra 2014 innebærer 2024, og vi nå allerede har nådd 2018, er det kanskje ikke så overraskende at media begynner å interessere seg for saken.

Statsminister Erna Solberg (H) måtte derfor forsvare manglende 2%-måloppnåelse i NRKs Politisk kvarter forleden. Her oppe blant fotballtabeller, toppscorerlister og gamle utgaver av «Shoot» og «Goal» lar vi oss igjen overraske av den politiske diskusjonen og ikke minst medias rolle. Politisk kvarters anker var øyensynlig kun opptatt av om hvorvidt Høyre hadde lovt å oppfylle et slikt mål, og om det faktisk skulle oppfylles innen 2024.

Elefanten i rommet her er selvsagt ikke måloppnåelse eller ikke, men snarere målet selv. Hvem er det som har fått det for seg at Norge skal bruke 2% av BNP på forsvar? Så vidt jeg har forstått det er BNP et mål på et lands samlede produksjon av varer og tjenester og sånn sett kanskje en rimelig ‘proxy’ for verdiskaping. Hvordan kan det ha seg at de verdiene et land genererer skal definere behovet for å forsvare seg mot fiender?[2] Å oppfylle et slikt mål vil jo måtte innebære at i tids-tilstand A med få fiender skal en bruke akkurat like ressurser som i tids-tilstand B med voldsomme trusler, gitt at BNP er likt i A og B.

Vi skal ikke påberope oss å være eksperter på annet enn forsvar i fotballen, men her er det en åpenbar brist i logikken. Det å la forsvarsutgifter utgjøre en andel av inntektene vil jo bety at vi i Norge skal bruke mye per penger (altså kjøpe mange flere tanks og fly – omlag 10 ganger så mange – ettersom vårt BNP er omlag 10[3] ganger høyere) enn for eksempel Serbia – gitt at trusselbildet er likt for de to landene. Til overmål vil nok mange mene at Serbias forsvarsbehov (for øyeblikket) kanskje til og med er større enn Norges – forstå det den som kan.

Om vi skulle overføre en slik strategi på fotballen vil det eksempelvis kunne bety at MFK skulle definere at en fast andel av billettinntektene skulle brukes til å kjøpe nye spillere, totalt uavhengig av tabellsituasjon, muligheter for europeisk kvalifiseringsspill og faktisk eksisterende lagsammensetning.

Dette er selvsagt det reneste idioti. Det å koble forsvarsutgiftene som en fast andel til BNP kan kun gavne en aktør: Forsvaret.

Det faktum at NATO, Trump, Stoltenberg og resten av gutteklubben kan lansere slike forslag er knapt nok overraskende. Mer overraskende er det dessverre at journalistene ikke synes å forstå hva dette dreier seg om. Her må en selvsagt stille helt andre spørsmål enn de vi får servert i Politisk kvarter.

Hvor kommer 2% fra? Hvorfor ikke 1,9437%? Hva er logikken i å bruke en fast andel av BNP på forsvar, burde ikke det dynamiske trusselbildet definere forvars- og ressursbehovet?

Kanskje det ikke bare er lærerutdanningen som er moden for revisjon?

Det er selvsagt umåtelig fristende å knytte forbindelsen til den hjemlige fotballen og hjemmelagets mildt sagt bleke forsvarsmessige prestasjon mot laget fra Bodø. I følge den lokale ekspertisen røk man på en klassisk feilvurdering av sone kontra mannsmarkering på det famøse innkastet på overtid i andre omgang. Enkelte vil kanskje hevde at slike tabber bør ikke profesjonelle fotballspillere gjøre.

Vi, den ypperste fotballekspertisen, er imidlertid uenige. Vi fristes til og med til å sitere den trønderske landsfader, Nils Arne, «den viktigaste fotbaljlkampen e aljlti denj som kjæm» Slik er det selvsagt også for MFK. Vi får glemme gårsdagens fadeser og se fram mot morgendagen, allerede 16. mai kommer drammenserne på besøk. Det er gjerne bedre med en dram i timen enn en time i Drammen, på tross av stadig byfornyelse der nede.

Heia Molde!

[1]  Høyre vil bruke to prosent av BNP på Forsvar innen 2024.

[2] Jo da, en kan argumentere for at rike land kanskje kan ha flere fiender enn fattige land, men lett tilgjengelig empiri vil nok bekrefte det motsatte. Krig og konflikter har en lei tendens til å manifestere seg der folk er som fattigst.

[3] Se Liste over land etter BNP.

–> Kjetil Kåre Haugen, Odd Williamsen, Arve Hjelseth og Steinar Kristoffersen er spaltister i Panorama.