Men utvalgslederen – viserektor Heidi Hogset – går inn for ansatt rektor.

Mandag leverte Ledelsesmodellutvalget ved HiMolde sin utredning til høgskolestyret. Utvalget har vurdert de to styringsmodellene som i dag fins i UH-sektoren:

• Valgt rektor (delt ledelse): Dette er den tradisjonelle styringsformen, og den HiMolde har i dag. Rektor er styreleder og faglig leder ved institusjonen, mens direktør er administrativ leder og høgskolestyrets sekretær.
• Ansatt rektor (enhetlig ledelse): Dette er fra 2016 hovedmodellen i Universitets- og høyskoleloven. Rektor, som er ansatt på åremål, er faglig og administrativ leder, samt sekretær for høgskolestyret. Styreleder utnevnes av departementet.

Flertallet i utvalget – Øystein Nerland, Ragnhild Brakstad, Halvard Arntzen, Bjørn Guvåg, Hans Petter Iversen (alle HiMolde-ansatte) og Michael Larsen (student) – går inn for å beholde dagens modell, og begrunner det slik:

• Todelt ledelse med valgt rektor og tilsatt direktør vil i utgangspunktet ha bedre kontakt med ansatte og studenter, og bedre kunnskaper om den faglige og administrative kjernevirksomheten ved høgskolen.
• Todelt ledelse er den mest demokratiske ordningen – gir bedre muligheter for konstruktive prosesser i organisasjonen, medvirkning og medbestemmelse.
• Med todelt ledelse fortsetter direktøren både som sekretær for styret og som arbeidsgiverpart i forhandlinger og drøftinger med de tillitsvalgte. Dette sikrer god forankring i forhold til informasjon, behandling og oppfølging av styresaker.
• De demokratiske prinsippene som ligger til grunn for Studentenes medbestemmelsesrett, til tross for tidligere lave stemmetall er det viktig at studentene som er engasjerte i organisasjonen har mulighet for å påvirke valg av rektor ved organisasjonen.
• Studenttinget legger vekt på at en modell med tilsatt rektor trolig vil svekke studenttingets gjennomføringskraft ved økt hierarki i organisasjonen.
• Det vil være mindre risiko for å velge/tilsette feil kandidat som rektor – valgt rektor vil oftest ha gode kunnskaper om virksomheten og være lydhør overfor ansatte, studenter og tillitsvalgte og dermed ha større legitimitet.
• Det vil være lettere å ivareta høgskolens autonomi og bedre muligheter for vurderinger og beslutninger på selvstendig grunnlag.
• Det fungerer godt med todelt ledelse og to linjer å forholde seg til, og dette sikrer profesjonalitet både faglig og administrativt.
  En gjennomgang av lønn og andre incentiver kan bedre rekrutteringsgrunnlaget og slik gi flere mulige rektorkandidater.

Mindretallet – prorektor Heidi Hogset (HiMolde-ansatt) og Berit Brendskag Lied (ekstern styrerepresentant) – går inn for ansatt rektor, med slik begrunnelse:

• Regjeringen har signalisert klare og høye forventninger til universitets- og høyskolesektorens rolle for å løse de globale og samfunnsmessige utfordringene, og for å bidra til næringslivets konkurransekraft. Også næringslivet gir jevnlig uttrykk for høye forventninger til sektorens bidrag til nasjonal og regional kompetanseutvikling, vekst og verdiskapning. Studentene etterspør studietilbud av høy kvalitet og god relevans. Skal disse forventningene innfris krever det en tydelig og effektiv ledelsesmodell med god balanse mellom hva styret har ansvar for og hva som delegeres til ledelsen.
• Enhetlig ledelse og tilsatt rektor gir en tydeligere ledelsesstruktur, og rollene til rektor og styreleder er klart adskilt. De har ulike arbeidsoppgaver og mandat, og
  ivaretar prinsippet om maktfordeling. Det kan bidra til større forståelse av ansvars- og myndighetsområder i hele organisasjonen og sikrer entydige styringssignaler. Ved en modell med tilsatt rektor sikrer en trolig en større rekrutteringsbase og det stilles krav til faglige og personlige kvalifikasjoner, lederkompetanse og erfaring. Dette er også i tråd med generelle ledelsesprinsipper i statlig forvaltning.
• Enhetlig ledelse gjør og at en unngår eventuelle myndighetskonflikter mellom faglig ledelse/styreledelse og administrativ ledelse. I en ledelsesmodell med ansatt rektor vil en eliminere rollekonflikter. Samtidig vil det at rektor er tilsatt føre til et lederen opplever en større legitimitet som leder, og gjør det lettere å ta upopulære beslutninger.

I et notat i utredningen skriver Berit Brendskag Lied at høgskolestyrets erfaringer er at todelt ledelse fungerer godt i de fleste saker, men ikke alltid:

«I de tilfeller dette, fra styrets synspunkt ikke har fungert tilfredsstillende, er i saker der rektor kommer i en dobbeltrolle. Rollekonflikten kan føre til at rektor har større lojalitet til sine
«velgere» og akademia,- enn til eget styre. Dette svekker styrets rolle som strategisk og uavhengig organ, og det blir problematisk i forhold til styrets kontrollfunksjon over den daglig ledelsen av høyskolen.

Universitets– og høyskolesamfunnet har lang tradisjon med å være frittalende og «stå imot» maktutøvelse. Dette er en viktig rolle, som og bør ivaretas. Det er likevel klart at manglende lojalitet til, og vilje til å gjennomføre, styrets beslutninger utfordrer både maktfordelingen og ledelsesstrukturen. Vi ser og klare eksempler på at næringsliv, samarbeidspartnere og samfunnet rundt oss opplever dette som uheldig og lite profesjonelt. Konsekvensen kan bli
at høyskolens omdømme svekkes.»

Heidi Hogset skal presentere rapporten på møtet i høgskolestyret fredag, før saken skal ut på høring i organisasjonen med planlagt høringsfrist 10. oktober og endelig beslutning om ledelsesmodell i høgskolestyrets møte 25. oktober.

Les utvalgets utredning. (PDF)

Om de ansattes representanter i høgskolestyret (med unntak av Heidi Hogset) og studentrepresentantene følger utvalgsflertallet anbefaling, og de eksterne styrerepresentantene og Heidi Hogset føler mindretallets, vil rektor Steinar Kristoffersens stemme avgjøre hva som blir framtidas ledelsesmodell ved HiMolde.