Sommeren er på hell, og hvilken sommer har vi ikke hatt!
Sol, varme og temperaturer i overkant av hva en kunne forvente, har sikkert smakt godt for både romsdalinger, nordmøringer og sunnmøringer. Et lite bilde (øverst) fra Fra toppen av Haugens rikholdige reservoar av vakker natur, oppsummerer antagelig sommeren effektivt.
Men, sommer dreier seg som kjent om mer enn vær. Fotballen er aldri viktigere enn nå. Årets viktigste kamper spilles – kvalifisering til de europeiske turneringene.
Onsdagens formidable innsats og resultater av både RBK og MFK sikret spill i tredje kvalifiseringsrunde for begge lag og antyder kanskje at Ole Gunnar Solskjær og Erling Moe har rett, mens hovedstadens «eksperter» – som vanlig – tar feil. Se SOLSKJÆR UT MOT NEDSNAKKING AV NORSK FOTBALL: – JEG ER OVERRASKET og Molde-trener Erling Moe er lei negative vinklinger: – Norsk fotball er bedre enn folk tror.
Dagens tema skal imidlertid ikke dreie seg om norsk fotball generelt, men om noe langt viktigere: norske lag (i særdeleshet to av dem) og deres innbyrdes kvalitetsforskjell.
De aller fleste har vel ikke kunnet unngå å få med seg at RBK har en særdeles ærerik historie i europeisk klubbfotball. Ingen lag fra Norden er i nærheten av trøndernes rekord i antall kamper, scorede mål eller antall poeng i europeiske gruppespill. Med dette bakteppet må vi innrømme at vi, når vi som vanlig i disse tider åpnet opp våre ‘web-browsere’ for å studere UEFAs klubb-koeffisienter[1], for en gangs skyld lot oss overraske – virkelig overraske. I motsetning til det vi vanligvis gjør, valgte vi (litt tilfeldig) å se disse dataene i en viss sammenheng.
Det overraskende resultatet av denne enkle analysen kan observeres i figuren nedenfor:
Figur 1 viser hvordan UEFAs rangering av MFK og RBK har utviklet seg over tid. Ettersom dette er en rangering, er det gjevt å ha lav score, så det er (med utgangspunkt i historien referert over) ikke overraskende at RBK framstår overlegne i 2005 med en tilnærmet femtiende plass. MFK var da omkring Europas 200 beste lag, så forskjellen var stor.
Det vi lot oss overraske over var (selvsagt) endringen over tid. Omkring 2015 krysser nemlig kurvene, og MFK går faktisk forbi RBK. RBK har heller ikke evnet å ta oss igjen, så saken er klar – MFK er Norges beste lag, og har vært det ganske så lenge.
En kan saktens diskutere om disse dataene fra UEFA[2] gir et korrekt bilde av lagenes innbyrdes kvalitetsforskjell, men en slik diskusjon blir uansett akademisk. Det er nemlig disse koeffisientene som definerer kvalitetsforskjell, den kvalitetsforskjellen som styrer trekningen inn i de turneringene som gir penger.
Det vi egentlig lot oss overraske av var vel det at denne nyheten synes å ha sklidd totalt ubemerket forbi norsk presses radarer. MFK er av UEFA definert som bedre enn RBK og har forblitt bedre de siste fem åra.
Dette er jo et paradigme-skifte på nivå med oppfinnelsen av hjulet eller Einsteins spesielle relativitetsteori. Vi, som er de aller mest trofaste av alle MFK-supportere, blir selvsagt i utmerket humør av slikt. Nå går vi høstsesong og høstsemester i møte med optimisme, glede og fornyet tro på framtida.
Trønderne bør kanskje tenke seg om en gang til før de synger «For ingen banke RBK»?
Heia Molde!
[2] UEFA-koeffisienten blir beregnet på grunnlag av prestasjoner de siste fem år, hvor vunnet kamp gir to poeng, uavgjort et poeng, og i tillegg gis det bonuspoeng for å nå gruppespill, kvartfinale, semifinale og finale. Gruppespill gir fire bonuspoeng, play-off etter gruppespill gir fem bonuspoeng.
–> Kjetil Kåre Haugen, Lise Lillebrygfjeld Halse, Arve Hjelseth og Jenny Klinge skriv fast i Panorama.