Førsteamanuensis Morten Walløe Tvedt fikk gjennomslag for arbeidet han gjorde med den midlertidige Koronaloven, men er ikke helt fornøyd med det foreløpige resultatet.
I morgen klokka 10 til 11 deltar han på webinaret med tittelen «Korona, søringskarantene og kampen om naturressursene» sammen med Markus Hoel Lie (UiT), Sigrid Stokstad (OsloMet) og Kristin Bergtora Sandvik (UiO).
Webinaret kan følges med Zoom via lenken under:
Via Skype sier han at han fra onsdag 18. mars til og med lørdag 21. mars arbeidet 14 til 16 timer daglig med lovforslaget.
– Jeg jobbet analytisk for å sette meg inn forslaget, sier Walløe Tvedt.
Walløe Tvedt forsker på biotekenologi og jus, samt konstitusjonsrett, og arbeider for tiden med en fagbok om statsrett som tar for seg stresstester av konstitusjoner, hvordan de står seg i krisesituasjoner der de trues av sterke politiske brytninger eller ytre fiender – som f. eks. en pandemi slik vi ser i dag.
Nå – i ettertid – oppsummerer han på følgende vis det som skjedde i dagene før den midlertidige Koronaloven manifesterte seg:
– Jeg er glad for at vi har en juriststand som har høy beredskap. Det var lett å få respons fra kolleger på oppropet mot lovforslaget.
Han er ikke fornøyd med hvordan den midlertidige kriseloven ble til slutt, og sier at det kom overraskende på ham at det fra fredag til lørdag ble gjort såkalte lovtekniske endringer som Walløe Tvedt mener reduserte domstolskontrolenl og også gjorde det lettere å bruke kriseloven.
Dette mener han Stortinget kan rette opp i neste runde.
– Dagen etter at loven ble vedtatt underviste jeg i metodiske spørsmål knyttet til Koronaloven på kurset JUR220. Jeg er ganske sikker på Høgskolen i Molde var først ute med det, sier han.
At demokratiet står sterkt i Norge, er en sentral grunn til at Walløe Tvedt engasjerte seg i saken. Han mener at om Norge hadde satt et dårlig eksempel med kriseloven, så ville det ha blitt et kronargument for innskrenkinger av rettigheter i mange samfunn som er nærmere det totalitære, som f. eks. Polen og Ungarn.
– Det kunne ha bidratt til en dominoeffekt, sier han.
Nå advarer han mot at koronapandemi og påfølgende krisetiltak kan ha uheldige og irreversible virkninger, og nevner blant annet at oppheving av leveringsplikt av sjømat kan føre til konkurser på kysten, mot hastelansering av korona-app og om opportunistiske korona-konkurser.
Walløe Tvedt peker f. eks. på Forskrift om digital smittesporing og epidemikontroll i anledning utbrudd av Covid-19, som ble vedtatt i statsråd sist fredag. Denne korona-app-forskriften er hjemlet i Smittevernloven, og ikke i Koronaloven. Walløe Tvedt mener at forholdsmessigheten knyttet til hva en kan oppnå i smittvernets tjeneste mot ofring av personvern og menneskerettigheter, ikke er grundig nok vurdert før denne forskriften kom. Han mener hjemling i Koronaloven og behandling i Stortinget, ville ha gitt forskriften større demokratisk legitimitet.
I molderegionen er Walløe Tvedt fra tidligere mest kjent som nyvalgt lokallagsleder og fylkesleder i Rødt. Han sier han ikke blander jus og politikk.
– Jus er ikke politikk! Som jurist stiller jeg spørsmål, jeg analyserer og ser på rettslige konsekvenser. Det er andre som tar de endelige beslutningene. Som forsker har jeg et positivistisk vitenskapssyn: det jeg gjør er etterprøvbart og kan studeres med rettslige øyne, sier han.
Forskeren Walløe Tvedt har også gjort seg nye erfaringer med journaliststanden i det siste, noe han humoristisk betegner som å stige ned fra det akademiske elfenbenstårnet og inn i samfunnet.
– Journalister tar juridiske forskere på alvor og åpner dørene på en forbilledlig måte! Og nå for tida gjelder det ikke bare jus, men forskere fra andre fagområder også, sier han.