Det har ikke vært så tett mellom allmøtene de siste årene. Det virker ikke som om våre ledere, valgte som ansatte, har hatt så mye de vil fortelle. Av HALLGEIR GAMMELSÆTER, professor Enten skjer det ikke så mye, det er lite å fortelle og lite å lytte til. Eller så har de skjønt at engasjerte … Fortsett å lese Tanker under et allmøte
Demokratiet ut til å ha lavere oppslutning enn noen gang i etterkrigstiden, i hvert fall i vår del av verden. I Klassekampen refererer temaredaktørene for det siste nummeret av tidsskriftet Agora til tall fra Open Society Foundations, som tyder på at en betydelig andel av velgerne ser positivt på at politiske ledere kan ignorere nasjonalforsamlinger, … Fortsett å lese Demokratiets utfordring
En gang i tiden var jeg interessert i partipolitikk. Jeg syntes valg var spennende, dels fordi jeg trodde de var viktige, men også fordi jeg syntes politisk debatt var lærerik. Ungdom kan jo lære noe av det meste. I 80-årene gikk jeg aldri glipp av partilederutspørringer og partilederdebatter under NRKs valgkampsendinger. I ettertid tenker jeg … Fortsett å lese Et mulig forsvar for tankesmier
Rektorvalget ved Høgskolen i Molde har vært gjennomført i to omganger. Mens det var en plenumsdebatt med de tre aktuelle kandidatene i første runde, var det ingen tilsvarende plenumsdebatt i andre og avgjørende runde, verken fysisk eller på nettet. Av DAG ERIK BERG, førsteamanuensis I hvilken grad er dette en god måte å organisere en … Fortsett å lese Rektorvalg og demokratisk debatt
Jeg har i noen år forsøkt å fungere som en kritisk røst mot en del problematiske utviklingstrekk i FoU-sektoren. Av og til hender det at jeg får brev og e-poster fra folk som er enige med meg i sak, men som går mye lengre i å demonisere både ministre, direktører og rektorer. En del av … Fortsett å lese Scenarioer og politikk
Av og til, skjønt ikke så ofte, legger jeg litt energi i å spare penger. Hør bare her: Nylig oppdaget jeg at jeg det siste halvannet året hadde hatt et mobilabonnement som inkluderte langt mer data enn jeg hadde bruk for. Faktisk trengte jeg under ti prosent av datamengden som var inkludert i abonnementet. På … Fortsett å lese Forbrukerrollen og demokratiet
Donald Trump og Narendra Modi er eksempler på ledere som i dag kan endre store demokratiske land som USA og India til mer autoritære stater. Av DAG ERIK BERG Et av kjennetegnene med moderne global politikk i dag er sterke autoritære tendenser som spiller sammen med populisme, fremmedfrykt og sosial ulikhet. Politikken er mer uforutsigelig … Fortsett å lese Slik undergraver demagogene demokratiet
Koronatrusselen set grenser for menneskeleg kontakt og dei fleste respekterer dette. Likevel vart det baluba då plexiglas skulle setje grenser mellom stortingsrepresentantane i ein trong stortingssal. Eg tykkjer kritikarane kan ta seg kvar sin bolle med ein meters avstand. Vi skulle stemme over bioteknologisaka i Stortinget den 26. mai. I denne kontroversielle saka la KrF … Fortsett å lese Plexiglas for demokratiet
Førsteamanuensis Morten Walløe Tvedt fikk gjennomslag for arbeidet han gjorde med den midlertidige Koronaloven, men er ikke helt fornøyd med det foreløpige resultatet. I morgen klokka 10 til 11 deltar han på webinaret med tittelen «Korona, søringskarantene og kampen om naturressursene» sammen med Markus Hoel Lie (UiT), Sigrid Stokstad (OsloMet) og Kristin Bergtora Sandvik (UiO). … Fortsett å lese Takker juristkolleger for høy beredskap og journalister for åpne dører
Klokken 17:45 onsdag 18. mars la regjeringen frem forslag til «Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven)». Det er to hovedinnvendinger mot dette lovforslaget: Av MORTEN WALLØE TVEDT, førsteamanuensis i jus Hva gir loven regjeringen makt til å gjøre? Koronaloven gir regjeringen makt til å fravike lovene som … Fortsett å lese Nødvendige endringer i koronaloven
