Trygve Ellingsen. Foto: Privat

Til minne om Trygve Ellingsen

Trygve Ellingsen gikk bort i april 2020, etter lengre tids sykdom, 79 år gammel.

Av SVEIN BRÅTHEN, dekan

Han var amanuensis i datafag ved DH Molde, senere Høgskolen i Molde, fra 1973 inntil han gikk av med pensjon i 2009. I denne perioden hadde han et 2-årig opphold for å lede et større utviklingsprosjekt. Før han kom til Molde så hadde han erfaring fra blant annet SINTEF og større konsulentselskaper. En markant og ressurssterk person har nå forlatt denne byen for godt.

Trygve var Oslo-gutt, utdannet sivilingeniør fra NTH i teknisk fysikk, med et diplomarbeid om datastyring av verktøymaskiner. Teknisk fysikk er kjent som en av de mest krevende linjene innen sivilingeniørstudiet. Han hadde således de beste forutsetninger for en klassisk forskerkarriere, med publisering i anerkjente akademiske fagtidsskrifter og annet som skulle til. Men Trygve ville det annerledes. Han ønsket å bruke sine faglige ressurser på undervisning i datateknologi og drive praktisk utviklingsarbeid. Sjelden har vel studenter i datatekniske fag ved universiteter og høyskoler hatt en lærer som satt tettere på anvendelsen av fagområdet enn det Trygve gjorde.

Et par eksempler på Trygves faglige virksomhet bør nevnes. Begge handler om bistand til det regionale næringslivet. Ved ett av regionens skipsverft lå det for mange år siden en russisk tråler som trengte en oppgradering av sitt elektroniske utstyr. Problemet var at det nye utstyret måtte kunne kommunisere med annet datateknisk utstyr, som da benyttet det kyrilliske alfabetet. Dette alfabetet benyttes i det russiske skriftspråket. Folk som kunne lage en slik kompleks «protokolloversetter» mellom to vidt forskjellige språk på meget kort tid, vokste ikke på trær. Landligge for en fabrikktråler er meget kostbart, så dette hastet. Trygve tente krumpipa og gjorde jobben på en drøy helg. Han sparte seg aldri. Det umulige ble mulig.

Det andre eksempelet er Trygves sentrale rolle som utviklingssjef i det som var Moldes eneste produksjonsselskap for PC-er, nemlig West Computers. Arbeidet fant blant annet sted i høgskolens vesle mikroprosessorlaboratorium i Øvre veg. Etableringen av «mikrolaben» var et pionerarbeid som Trygve tok initiativet til og gjennomførte. Den var antakelig det første ordentlige forsøket på å få til systematisk samarbeid mellom høgskolen og lokalt næringsliv. Her ble det på 1980-tallet utviklet en PC som teknisk sett var svært konkurransedyktig, og som ved lanseringen slo meget godt an i markedet. Som så ofte ellers ble dette selskapet, med sin kompetente utviklingssjef, dessverre et offer for de store aktørenes evne til å produsere langt kjedeligere standardprodukter ved hjelp av lavere enhetskostnader og et velutviklet markedsapparat.

Trygve var en glad gutt. De eneste gangene der mørke skyer kunne anes i horisonten, var da han kom inn på hvordan teknisk utviklingsarbeid ikke ble verdsatt i det akademiske karrierespillet. Han mente at en del av utviklingsarbeidet hadde et klart preg av forskning, som kom studenter og samfunn til gode. Kunstneriske arbeider på høyt nivå blir imidlertid verdsatt som tellende akademisk virksomhet. Vi kan ikke se helt bort ifra at en del av Trygves utviklingsarbeid godt kunne ha passet inn der!

Ut over hans faglige briljans, så var Trygve med sine rike ressurser et sosialt midtpunkt. Hans innsats på håndballbanen i høgskolens bedriftsidrettslag «Blodslit» var legendarisk. En høy, kompetent innsats manifesterte seg også i de sosialt sett meget velutviklede årsmøtene i dette laget. Mange har også hatt glede av Trygves bidrag som revyforfatter, og som håndballtrener.

Vi lyser fred over Trygve Ellingsens minne.