En nordmann i London er tydeligvis ikke like populær som «an Englishman in New York».

Av HAUGEN og KNUT P. HEEN (medforfatter)

I disse koronatider har Erna innført en smitte-app som tilsynelatende sier: «Every breath you take, I’ll be watching you.» Dermed faller alle brikker på plass. Det er åpenbart at Sting styrer verden.

De som er godt informert vet selvfølgelig at Sting er født like utenfor Newcastle, at han er Newcastle-supporter, og at han hadde lite til overs for Newcastle Uniteds eier Mike Ashley. Newcastle United har som kjent nylig blitt tatt over av Saudi-Arabias oljefond.

Kan det tenkes at Sting forsøkte å få den kommende norske oljefond-sjefen til å kjøpe Newcastle United? Eller er det Sting som egentlig styrer begge oljefondene?

Vi skal ikke legge skjul på at Nicolai Tangens inntreden som kommende oljefondsjef, og de videverdigheter dette har medført, har vært et friskt pust i et fotballtynt og koronatykt mediebilde. Koronakrisen har selvsagt vært både interessant og skremmende å følge, men nå begynner nok de fleste, som oss, etterhvert å ha fått nok.

Derfor var det svært forfriskende å bli introdusert for Nicolai Tangen, milliardæren som skal passe på våre felles sparepenger (Oljefondet) de nærmeste årene. En mann som ønsker å sette arveavgiften så høyt at barna bare arver halve etternavnet.

Interessant nok bringer dette oss videre til den eksentriske Cardiff City eieren Vincent Tan, men det blir en digresjon vi ikke kan forfølge i en så seriøs sak som dette. Vi finner imidlertid igjen knappen Tan på kalkulatoren. Tan står for Tangens.

Den nye oljefondsjefen har med andre ord allerede gitt bort halve etternavnet til en knapp på kalkulatoren. Dette betyr at barna bare arver Gen fra Tangen. Helt utrolig!

Før Tangens navn kom på blokken til Oljefondet, var han vel mest kjent for å være Vidar Kleppes skyteskive i kunstsilosaken i Kristiansand. Denne saken førte til et brakvalg for Kleppe & Co ved sist kommunevalg i Kristiansand.

Tangens Philadelphia-seminar er selvfølgelig nok en gave fra oven til enhver populist som ønsker å heve egne meningsmålinger. Når det kommer fram at venner, næringslivstopper og høire[1]-politikere ble påspandert en tur til Philadelphia – i et nokså kult privatfly – og med gratis adgang til Sting-konsert, innkjøpt til den nette sum av 1 mill. dollar, begynner dette virkelig å smake fugl.

Når de av oss som forstår gresk i tillegg vet at Philadelphia betyr brorskjærlighet, er det ikke vanskelig å se sammenhengene. I disse koronatider kan vi også nevne at Philadelphia i 1793 hadde den verste gulfeber epidemien i USAs historie, hvor om lag ti prosent av Philadelphias befolkningen omkom. Her er det åpenbart både ugler i mosen og flaggermus i labben. Gulfeber spres som kjent via myggstikk, eller «mosquito Sting» – som det heter på engelsk.

Philadelphia-seminaret var et såkalt faglig seminar hvor politikere, byråkrater, forretningsfolk og akademikere var samlet. Wharton har et sterkt (økonomisk/teoretisk) finansmiljø. Derfor skulle man tro at deltakerne på seminaret fikk opplæring i den viktigste hypotesen i finansfaget, nemlig markedseffisiens-hypotesen.

Denne hypotesen sier at aktiv kapitalforvaltning ikke kan skape meravkastning (eller alfa, som det kalles på fagspråket). Dette er sannsynligvis den mest testede hypotesen av alle vitenskapelige hypoteser, og ingen har klart å forkaste den.

Vi finner heller ikke mange rikinger som har blitt rike på å kjøpe aksjer billig og selge dem dyrt. Rikingene blir vanligvis rike på å starte opp en bedrift som blir en markedsvinner som f. eks. Facebook, Apple eller Microsoft.

Spørsmålet som oppstår nå, er hvorfor vi er opptatt av hvem som leder Oljefondet i det hele tatt? Hvis aktiv forvaltning er sisyfosarbeid, kan umulig forvaltningsevnene til lederen av fondet være av betydning.

Det vi står igjen med, av viktige kvalifikasjoner, er ganske enkelt kandidatens moralske fibre. Det er ikke mulig for lederen av fondet å oppnå meravkastning på pengene, men det er selvfølgelig fullt mulig å stikke penger i egen lomme. Både evnen og fristelsen til å stikke penger i egen lomme øker dessverre med personens intelligens.

Grunnen til at det ikke finnes noe TV-program som heter «America’s smartest criminals» er naturligvis at disse ikke har blitt satt fast ennå. Den perfekte lederen for Oljefondet er sannsynligvis en ærlig idiot. Vi har mange forslag til navn, men dessverre kan vi ikke sette disse på trykk.

Vi kan derfor trygt konkludere med at Tangen neppe er riktig mann – om tillit faktisk er det eneste som betyr noe. En fersk meningsmåling fra Nettavisen antyder dessuten ikke stor tillit til milliardæren med dyre vaner.

Vi påstår ikke at Tangen mangler moralske fibre, men at Tangens forståelse av hva folk flest mener er «gode norske holdninger» antagelig er fraværende. 10 mill. kroner for en konsert med Sting?!! Det er tross alt i overkant.

Vi vil nok tro at Tangen nokså raskt vil returnere til et passende skatteparadis og bedrive det han (ikke) kan, men antagelig selv tror han kan best – fondsforvaltning. Oljefondet, eller i alle fall det smårusket som blir igjen etter koronautgiftene, styrer seg – som argumentert over – best selv.

Heia Molde! (Nå begynner fotball-abstinensene å bli ytterst ubehagelige.)

[1] Nå har ikke vi full tilgang til gjestelista, og det er ikke utenkelig at politikere fra andre deler av den politiske skalaen deltok, men ettersom Torbjørn Røe Isaksen, daværende næringsminister deltok, har vi våre ord i behold.

–> Kjetil Kåre Haugen, Lise Lillebrygfjeld Halse, Arve Hjelseth og Jenny Klinge er faste spaltister i Panorama.