Logistikkhistorien til Høgskolen i Molde går tilbake til 1987. Da startet høgskolen et ettårig påbyggingsstudium til transportfagstudiet i materialadministrasjon. Jeg fikk være med helt fra starten.

Initiativtakeren var Asmund Olstad, nå professor ved høgskolen. Han så tidlig at dette kunne utvikle seg til et viktig fagområde både akademisk og anvendt i næringslivet. Rektor i denne perioden var Martin Risnes og høgskolen valgte å prioritere dette som et strategisk satsingsområde. Det ble tidlig fokusert på å bygge opp kompetansen innenfor kvantitativ logistikk.

Logistikkbegrepet ble definert vidt til å romme transportfagene, ledelsesfag og IT-fag. Møreforsking Molde ble etablert på denne tiden, og logistikk ble et strategisk satsingsområde også der.

På 90-tallet ble det etablert viktige faglige nettverk med NHH, NTNU og BI. Professor i logistikk ved NHH, Kurt Jörnsten, spilte en viktig rolle. Det var også i denne perioden høgskolen rustet seg akademisk ved at mange av fagfolkene på logistikk tok doktorgrad. Høgskolen arbeidet i løpet av 90-årene med å etablere sitt faglige satsingsområde innen transportøkonomi og logistikk.

I januar 1999 ble det satt ned et faglig utvalg som skulle
arbeide med utvikling av det faglige knutepunktet ved høgskolen. Kirke- og undervisningsminister Jon Lilletun (KrF) hadde da kommet med sitt politiske innspill om at alle høgskoler som hadde et knutepunkt skulle få adgang til å utvikle dette til et mastergradsstudium. Dette passet bra med vårt etablerte knutepunktområde i transportøkonomi og logistikk. I juni 1999
hadde vi tatt opp det første kullet til mastergradsstudiet i logistikk.

Da mastergradsutvalget avga sin rapport, inneholdt denne også en søknad om akkreditering til å utdanne PhD-kandidater. I 2000
ble Martin Risnes valgt til rektor. Han valgte å prioritere å arbeide med å utvikle et PhD-studium ved høgskolen, og det ble satt ned en faglig gruppe som skulle hjelpe til i dette arbeidet.

Den første oppgaven rektor  prioriterte, var å bygge kritisk masse av professorkompetanse til å kunne fremme en søknad om akkreditering til NOKUT, organet som var satt til å behandle slike søknader. To av våre egne fagfolk som hadde disputert, fikk i denne perioden professorkompetanse. Det ble i tillegg rekruttert to
professorer til som skulle spille en nøkkelrolle. Det var mange skjær i sjøen, og det ble gjennomført et betydelig administrativt og faglig arbeid. Søknad til NOKUT om å etablere PhD-studium ble sendt sommeren 2000. NOKUT satte da ned en meget kompetent gruppe på høyt akademisk nivå for å gjøre evalueringen. Vinteren 2001 kom denne gruppen på besøk for å møte rektor og fagmiljøet på høgskolen.

Det ble tidlig klart at de var opptatt av om vi hadde tung nok kompetanse til å undervise på dette nivået, og om en så liten høgskole var robust nok til å utvikle tilstrekkelig kvalitet til å undervise og forske på dette nivået. De var også opptatt av
hva vi la i vår definisjon av logistikk og hvilke fagområder det omfattet.

Da utvalget dro fra høgskolen, satt vi igjen med en følelse av at vi hadde gjort det godt.

Det ble noen presiseringer om logistikkbegrepet, men våren 2002 fikk vi akkreditering. I ettertid fikk vi vite at utvalget hadde tenkt å si nei til akkreditering før de kom til oss, men at de snudde etter besøket ved høgskolen. Våren 2002 var Kjell Magne Bondevik (KrF) statsminister, og han kom selv til høgskolen og overleverte akkrediteringen.

Sommeren 2002 startet den første PhD-studenten. Fire år senere disputerte kandidaten, noe som åpnet for at vi kunne søke om å bli vitenskapelig høgskole. Da hadde høgskolen i noen tid arbeidet med søknaden om akkreditering som vitenskapelig høgskole i logistikk. Denne ble sendt i 2006.

Dette var ingen enkel oppgave, for på det tidspunktet ønsket verken politisk ledelse eller departementet nye høgskoler på
universitetsnivå eller som vitenskapelige høgskoler. Det ble en møysommelig prosess med NOKUT, og det var slett ikke opplagt at vi ville få det til.

Våren 2009 ble høgskolen vitenskapelig høgskole i logistikk. Siden
oppstarten av denne utviklingen av det akademiske nivået på 90-tallet, hadde høgskolen blitt vitenskapelig høgskole på rekordtid.

–> Arild Hervik, Lise Lillebrygfjeld Halse, Arve Hjelseth og Helge Hegerberg er faste spaltister i Panorama.